[1] Tre dager etter at Festus hadde tiltrådt sitt embete som landshøvding, dro han opp til Jerusalem fra Cæsarea.
[2] Yppersteprestene og jødenes fremste menn førte da fram for ham sine anklager mot Paulus, og kom med en anmodning til ham.
[3] De ba ham vise dem den gunst å la Paulus bli hentet til Jerusalem. For de ville ligge i bakhold for å drepe ham på veien.
[4] Men Festus svarte da at Paulus ble holdt i varetekt i Cæsarea, og at han selv snart skulle dra dit ned.
[5] Han sa: De av dere som har myndighet til det, kan da dra ned sammen med meg. Om det er noe galt med denne mannen, kan de da fremføre sin anklage imot ham.
[6] Han ble der ikke mer enn åtte - ti dager før han reiste ned til Cæsarea igjen. Dagen etter satte han seg på dommersetet og bød at Paulus skulle føres fram.
[7] Da han var kommet inn, stilte de jødene som var kommet fra Jerusalem, seg rundt ham og fremførte mange svære anklager mot ham. Men de var ikke i stand til å bevise dem.
[8] Og Paulus forsvarte seg og sa: Verken mot jødenes lov eller mot templet eller mot keiseren har jeg forbrutt meg.
[9] Men da Festus gjerne ville vinne takk av jødene, svarte han Paulus og sa: Er du villig til å dra opp til Jerusalem og der få dom av meg i denne saken?
[10] Men Paulus sa: Jeg står for keiserens domstol. Der har jeg rett til å bli dømt. Mot jødene har jeg ikke gjort noen urett. Det vet du også meget vel.
[11] Har jeg begått urett, og har jeg gjort noe som fortjener døden, så ber jeg meg ikke fri for å dø. Men er det ikke noe i det som disse anklager meg for, da kan ingen overgi meg til dem bare for å gjøre dem til lags. Jeg innanker saken min for keiseren.
[12] Festus talte da med sine rådgivere, og svarte så: For keiseren har du innanket din sak, til keiseren skal du fare.
[13] Noen dager senere kom kong Agrippa og Berenike til Cæsarea for å hilse på Festus.
[14] Da de nå hadde vært der i flere dager, fortalte Festus kongen om Paulus og sa: Her er en mann som Feliks lot være igjen som fange.
[15] Da jeg kom til Jerusalem, førte yppersteprestene og jødenes eldste anklage mot ham og ba om å få ham dømt.
[16] Jeg svarte dem da at det ikke er skikk og bruk hos romerne å overgi noe menneske til noen. Den anklagede må først bli stilt fram for sine anklagere og få anledning til å forsvare seg mot klagemålet.
[17] Da de så var kommet sammen her, utsatte jeg ikke saken, men satte meg neste dag på dommersetet og bød at mannen skulle føres fram.
[18] Men da anklagerne sto omkring ham, hadde de ikke noen forbrytelse å anklage ham for, slik jeg hadde tenkt meg,
[19] men de hadde noen stridsspørsmål med ham om deres egen religion, og om en som hette Jesus, som var død, men som Paulus sa var i live.
[20] Da jeg nå var i villrede angående denne striden, spurte jeg om han ville reise til Jerusalem og der få dom i saken.
[21] Men Paulus anket saken for å bli holdt i varetekt til keiserens avgjørelse forelå. Jeg bød da at han skulle bli holdt i varetekt til jeg kunne sende ham til keiseren.
[22] Agrippa sa da til Festus: Jeg vil også gjerne høre denne mannen. Han svarte: I morgen skal du få høre ham.
[23] Dagen etter kom Agrippa og Berenike med stor prakt og gikk inn i salen med de øverste høvedsmennene og de fremste mennene i byen. Etter befaling fra Festus ble så Paulus ført fram.
[24] Festus sier da: Kong Agrippa og alle dere menn her som er samlet med oss! Her ser dere denne mannen. Hele hopen av jøder har vendt seg til meg angående ham, både i Jerusalem og her, og de roper at han ikke må få leve lenger.
[25] Men jeg kom til at han ikke hadde gjort noe som fortjener døden. Og da han også selv har innanket saken sin for keiseren, satte jeg meg fore å sende ham dit.
[26] Men jeg har ikke noe pålitelig å skrive til min herre om ham. Derfor har jeg nå ført ham fram for dere, og særlig for deg, kong Agrippa, for at jeg kan ha noe å skrive når han er blitt forhørt.
[27] For jeg synes det er meningsløst å sende en fange uten å gi opplysning om anklagene mot ham.