[1] Apostlene og brødrene omkring i Judea fikk nå høre at også hedningene hadde tatt imot Guds ord.
[2] Da Peter kom opp til Jerusalem, gikk de av omskjærelsen i rette med ham
[3] og sa: Du gikk inn til uomskårne menn og spiste sammen med dem.
[4] Da begynte Peter å forklare alt for dem i sammenheng, og han sa:
[5] Jeg var i byen Jaffa. Mens jeg var i bønn, kom jeg i henrykkelse og fikk se et syn: Det dalte ned noe, likesom en stor duk, som ble senket ned fra himmelen etter de fire hjørnene. Og den kom like bort til meg.
[6] Jeg stirret på den og så nøye etter. Da fikk jeg se de firføtte dyrene som er på jorden, og villdyrene og krypdyrene - jordens dyr og himmelens fugler.
[7] Jeg hørte også en røst som sa til meg: Stå opp, Peter! Slakt og et!
[8] Men jeg sa: På ingen måte, Herre! Aldri er noe urent eller vanhellig kommet inn i min munn.
[9] En røst fra himmelen svarte meg da annen gang: Det som Gud har renset, skal ikke du kalle urent.
[10] Dette skjedde tre ganger, og så ble alt dratt opp til himmelen igjen.
[11] Og se, straks sto tre menn utenfor huset hvor jeg bodde. De var utsendt til meg fra Cæsarea.
[12] Ånden sa til meg at jeg skulle gå med dem uten å tvile. Disse seks brødrene dro også med meg, og vi kom inn i mannens hus.
[13] Han fortalte oss hvordan han hadde sett engelen som sto i huset hans og sa: Send bud til Jaffa etter Simon med tilnavnet Peter!
[14] Han skal tale ord til deg som du skal bli frelst ved, du og hele ditt hus.
[15] Men da jeg begynte å tale, falt Den Hellige Ånd på dem, likesom på oss i begynnelsen.
[16] Jeg mintes da Herrens ord, at han sa: Johannes døpte med vann, men dere skal døpes med Den Hellige Ånd.
[17] Ga altså Gud dem den samme gaven som han ga oss, da de var kommet til troen på Herren Jesus Kristus, hvem var da vel jeg, at jeg skulle være i stand til å hindre Gud?
[18] Da de hørte dette, slo de seg til ro, og de priste Gud og sa: Så har da Gud også gitt hedningene omvendelsen til livet.
[19] De som var spredt på grunn av den trengselen som oppsto i forbindelse med Stefanus, dro omkring like til Fønikia, Kypros og Antiokia. Men de talte ikke Ordet til andre enn jøder.
[20] Men noen av dem, noen menn fra Kypros og Kyréne, kom til Antiokia, hvor de også talte til grekere og forkynte evangeliet om Herren Jesus.
[21] Og Herrens hånd var med dem, og et stort antall kom til troen og omvendte seg til Herren.
[22] Ryktet om dette kom menigheten i Jerusalem for øre, og de sendte Barnabas til Antiokia.
[23] Da han kom dit og så Guds nåde, gledet han seg. Og han formante alle til at de helhjertet skulle holde fast ved Herren.
[24] For han var en god mann og full av Den Hellige Ånd og tro. Og en stor skare ble vunnet for Herren.
[25] Han dro så til Tarsus for å oppsøke Saulus.
[26] Og da han hadde funnet ham, førte han ham til Antiokia. Et helt år var de sammen i menigheten der og lærte en stor skare. Det var i Antiokia disiplene først ble kalt kristne.
[27] I de dagene kom det noen profeter ned til Antiokia fra Jerusalem.
[28] En av dem, som hette Agabus, sto opp og varslet ved Ånden at en stor hungersnød skulle komme over hele verden. Den kom da også under Klaudius.
[29] Disiplene vedtok da at hver av dem, ettersom de hadde råd til, skulle sende noe til hjelp for de brødrene som bodde i Judea.
[30] Dette gjorde de, og sendte det med Barnabas og Saulus til de eldste.