[1] Fem dager senere kom ypperstepresten Ananias dit med noen av de eldste og en sakfører, Tertullus. Disse fremførte for landshøvdingen sin anklage mot Paulus.
[2] Han ble da kalt fram, og Tertullus begynte på anklagen mot ham og sa: Mektigste Feliks! Takket være deg har vi fred og ro, og ved din omsorg nyter dette folket godt av forbedringer
[3] på alle måter og alle steder. Dette skjønner vi på med stor takknemlighet.
[4] Men for at jeg ikke skal hefte deg for lenge, ber jeg deg at du i din mildhet vil høre på det vi i korthet vil si.
[5] For vi har funnet ut at denne mannen er en pest og en oppvigler blant alle jødene rundt om i verden. Han er en leder for nasareernes sekt.
[6] Han har til og med forsøkt å vanhellige templet. Derfor grep vi ham og ville dømme ham etter vår lov.
[7] Men Lysias, den øverste høvedsmannen, rev ham med vold og makt ut av våre hender og førte ham bort.
[8] Og han befalte hans anklagere å gå til deg. Om du nå vil undersøke saken, kan du av mannen selv få bekreftet alt det vi anklager ham for.
[9] Jødene støttet ham, og sa at det forholdt seg slik.
[10] Landshøvdingen ga Paulus et tegn at han kunne tale. Han svarte: Da jeg vet at du i mange år har vært dommer for dette folket, fører jeg mitt forsvar med frimodighet.
[11] Du kan lett få bekreftet at det ikke er mer enn tolv dager siden jeg kom opp til Jerusalem for å tilbe.
[12] Verken i templet eller i synagogene eller rundt om i byen har de funnet at jeg talte med noen, eller at jeg oppviglet folket.
[13] Heller ikke kan de bevise for deg de andre anklagene de har imot meg.
[14] Men det vedgår jeg for deg, at etter den Veien som de kaller en sekt, tjener jeg våre fedres Gud slik at jeg tror alt det som er skrevet i loven og i profetene.
[15] Og jeg har det håp til Gud, som også disse selv venter på, at det skal finne sted en oppstandelse både av rettferdige og urettferdige.
[16] Derfor legger jeg selv vinn på alltid å ha en uskadd samvittighet for Gud og mennesker.
[17] Etter flere års forløp kom jeg for å overbringe kjærlighetsgaver til mitt folk, og for å ofre.
[18] Mens jeg var i ferd med dette, etter at jeg hadde renset meg, fant de meg i templet. Det var ikke noe oppløp eller noe oppstyr.
[19] Men det var noen jøder fra Asia der, og disse burde stå fram for deg, og anklage meg om de hadde noe å si på meg.
[20] Eller la disse selv si hva skyld de fant hos meg da jeg sto for Rådet.
[21] Det måtte da være den ene setningen jeg ropte da jeg sto iblant dem: Det er for de dødes oppstandelse jeg i dag står for retten iblant dere!
[22] Men Feliks utsatte saken, for han hadde nøye kjennskap til Veien. Og han sa: Når øverste høvedsmann Lysias kommer hit ned, skal jeg ta stilling til saken mellom dere.
[23] Han bød høvedsmannen at Paulus skulle holdes i varetekt og bli mildt behandlet. De skulle ikke hindre noen av hans egne fra å være til tjeneste for ham.
[24] Etter noen dager kom Feliks sammen med sin kone Drusilla, som var jødinne. Han sendte bud etter Paulus og hørte ham vitne om troen på Jesus som Messias.
[25] Men da han talte om rettferdighet og avhold og den kommende dom, ble Feliks forferdet og sa: Gå bort for denne gangen! Når jeg får tid, skal jeg sende bud på deg igjen.
[26] Samtidig håpet han at han skulle få penger av Paulus. Derfor sendte han ofte bud etter ham og talte med ham.
[27] Da to år var gått, fikk Feliks til ettermann Porcius Festus, og da Feliks gjerne ville vinne takk av jødene, lot han Paulus være igjen der i lenker.