[1] Det er i grunnen overflødig at jeg skriver til dere om hjelpen til de hellige.
[2] For jeg kjenner til at dere er villige. Jeg roser dere for dette hos makedonierne, og sier: Akaia har vært rede helt fra i fjor! Og den iveren dere har vist, har tilskyndet så mange.
[3] Likevel sender jeg disse brødrene, for at ikke de lovord vi har gitt dere, på dette punktet skal vise seg å være tomme ord, slik at dere kan være forberedt, som jeg har sagt.
[4] I så fall ville vi - for ikke å snakke om dere selv - få skam av vår tillit til dere, om det kommer makedoniere sammen med meg og finner dere uforberedt.
[5] Derfor fant jeg det nødvendig å oppfordre brødrene til å reise i forveien til dere, og på forhånd få i stand den rike gaven dere før har gitt løfte om, så den skal ligge ferdig som en velsignelse og ikke som en gniergave.
[6] Men dette sier jeg: Den som sår sparsomt, skal også høste sparsomt, og den som sår rikelig, skal høste med rik velsignelse.
[7] Enhver må gi slik som han setter seg fore i sitt hjerte, ikke med ulyst eller av tvang. For Gud elsker en glad giver.
[8] Og Gud er mektig til å gi dere all nåde i rikelig mål, for at dere alltid og i alle ting kan ha alt det dere trenger til, og ha overflod til all god gjerning.
[9] Som skrevet er: Han strødde ut, han ga til de fattige. Hans rettferdighet blir til evig tid.
[10] Og han som gir såmannen såkorn og brød å ete, han skal også gi dere såkorn og la det mangedoble seg, og gi vekst til fruktene av deres rettferdighet.
[11] Og så skal dere bli rike på alle ting, til oppriktig godhet, som ved oss virker takksigelse til Gud.
[12] For den hjelp som dere gir ved denne tjenesten, skal ikke bare fylle mangelen hos de hellige, men også skape overflod ved manges takksigelser til Gud.
[13] Denne givertjenesten er en prøve på ektheten hos dere, og de vil prise Gud for deres lydighet til å bekjenne Kristi evangelium, og for den oppriktige godhet dere viser i samfunnet med dem og med alle.
[14] De vil be for dere og lengte etter dere på grunn av den rike nåde fra Gud som er over dere.
[15] Gud være takk for sin usigelige gave!