[1] Men som medarbeidere formaner vi dere også at dere ikke forgjeves tar imot Guds nåde.
[2] For han sier: På den tid som behaget meg, bønnhørte jeg deg, og på frelsens dag kom jeg deg til hjelp. Se, nå er nådens tid, se, nå er frelsens dag!
[3] Vi vil ikke i noe gi mennesker grunn til anstøt, for at ikke tjenesten skal kunne lastes.
[4] I alt viser vi oss som Guds tjenere: i stor tålmodighet, i trengsler, i nød, i angst,
[5] under slag, i fengsler, under opptøyer, i hardt arbeid, under nattevåk, i sult,
[6] i renhet, i kunnskap, i langmodighet, i godhet, i Den Hellige Ånd, i oppriktig kjærlighet,
[7] ved sannhets ord, ved Guds kraft, med rettferds våpen på høyre og venstre side,
[8] i ære og vanære, med dårlig rykte og godt rykte. Som forførere og likevel sannferdige.
[9] Som ukjente og likevel velkjente. Som døende - og se, vi lever! Som straffet, men ikke slått i hjel.
[10] Som sørgende, men alltid glade. Som fattige som likevel gjør mange rike. Som de som ingenting har, men likevel eier alt.
[11] Vi har talt åpent ut til dere, korintere! Vårt hjerte har utvidet seg!
[12] Dere har ikke trangt rom hos oss, men i deres eget hjerte, der er det trangt.
[13] Men gi oss like for like! Jeg taler som til barn: Også dere må utvide hjertene!
[14] Dra ikke i fremmed åk med vantro! For hva delaktighet har rettferd med lovløshet? Eller hva samfunn har lys med mørke?
[15] Og hva samklang er det mellom Kristus og Belial? Eller hva samfunn har en troende med en vantro?
[16] Og hva enighet er det mellom Guds tempel og avguder? Vi er jo den levende Guds tempel, som Gud har sagt: Jeg vil bo hos dem og ferdes iblant dem, jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk.
[17] Gå derfor ut fra dem og skill dere fra dem, sier Herren, og rør ikke noe urent! Da vil jeg ta imot dere.
[18] Jeg skal være deres far, og dere skal være mine sønner og døtre, sier Herren, Den Allmektige.