[1] Landets folk tok Joakas, Josjias sønn, og gjorde ham til konge etter hans far i Jerusalem.
[2] Joakas var tjuetre år gammel da han ble konge, og han regjerte tre måneder i Jerusalem.
[3] Men kongen i Egypt avsatte ham, så han ikke lenger var konge i Jerusalem, og lot landet bøte hundre talenter sølv og en talent gull.
[4] Så gjorde kongen i Egypt, Neko, hans bror Eljakim til konge over Juda og Jerusalem, og forandret hans navn til Jojakim. Men broren Joakas tok han med seg og førte ham til Egypt.
[5] Jojakim var tjuefem år gammel da han ble konge, og han regjerte elleve år i Jerusalem. Han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds øyne.
[6] Kongen i Babel, Nebukadnesar, dro opp mot ham og bandt ham med to kobberlenker for å føre ham til Babel.
[7] Nebukadnesar førte også en del av karene i Herrens hus til Babel og satte dem i sitt tempel i Babel.
[8] Det som ellers er å fortelle om Jojakim og om de avskyelige ting han gjorde, og hva ondt det ellers fantes hos ham, det er skrevet i boken om Israels og Judas konger. Og hans sønn Jojakin ble konge etter ham.
[9] Jojakin var atten år gammel da han ble konge, og han regjerte tre måneder og ti dager i Jerusalem. Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne.
[10] Ved årsskiftet sendte kong Nebukadnesar krigsfolk og førte ham til Babel. Sammen med ham bortførte de også de kostbare karene i Herrens hus. Og han satte hans bror Sidkia til konge over Juda og Jerusalem.
[11] Sidkia var tjueen år gammel da han ble konge, og han regjerte elleve år i Jerusalem.
[12] Han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds øyne. Han ydmyket seg ikke for profeten Jeremia, han som talte ord fra Herrens munn.
[13] Han gjorde også opprør mot kong Nebukadnesar, som hadde tatt ham i ed ved Gud. Han var hardnakket og forherdet sitt hjerte, så han ikke omvendte seg til Herren, Israels Gud.
[14] Også alle prestene og folkets høvdinger syndet grovt og fulgte alle hedningefolkenes avskyelige skikker. De gjorde Herrens hus urent, det som han hadde helliget i Jerusalem.
[15] Herrens, deres fedres Gud, sendte sine ord til dem ved sine sendebud tidlig og sent. For han hadde medynk med sitt folk og over sin bolig.
[16] Men de spottet Guds sendebud og foraktet hans ord og hånte hans profeter, inntil Herrens vrede mot sitt folk ble så sterk at det ikke lenger var noen legedom.
[17] Da lot han kaldeernes konge dra opp mot dem. Og han drepte deres unge menn med sverdet i deres hellige hus, og sparte verken unggutter eller jomfruer eller gamle og gråhårede - alle ga han i hans hånd.
[18] Alle karene i Guds hus, både store og små, og skattene i Herrens hus, både kongens og høvdingenes - alt førte han til Babel.
[19] De brente opp Guds hus og rev ned Jerusalems mur. Alle dets palasser brente de opp med ild, og alle de kostbare karene ble ødelagt.
[20] De som slapp unna sverdet, førte han som fanger til Babel. De ble treller for ham og hans sønner, helt til perserriket fikk makten.
[21] Dette skjedde for at Herrens ord i Jeremias munn skulle bli oppfylt - til landet hadde godtgjort sine sabbatsår. Alle de dager det lå øde, hadde det hvile - til sytti år var gått til ende.
[22] Så skjedde det i perserkongen Kyros’ første år. For at Herrens ord i Jeremias munn skulle oppfylles, vakte Herren slike tanker i perserkongen Kyros’ ånd at han lot utrope i hele sitt rike og dessuten kunngjøre ved en skrivelse:
[23] Så sier Kyros, kongen i Persia: Herren, himmelens Gud, har gitt meg alle jordens riker. Og han har pålagt meg å bygge et hus for ham i Jerusalem i Juda. Er det noen blant dere som hører til hans folk - må Herren hans Gud være med ham: Han kan dra dit!