Skip to content
Opens in a new window

[1] Hans sønn Josjafat ble konge etter ham. Han søkte å styrke sin stilling mot Israel.

[2] Han la krigsfolk i alle Judas befestede byer. Han satte også vaktposter i Juda og i de byene hans far Asa hadde tatt i Efra’im.

[3] Herren var med Josjafat, fordi han vandret på de veier hans far David hadde fulgt i sin første tid. Han søkte ikke til Ba’alene,

[4] men til sin fars Gud. Han fulgte hans bud og gjorde ikke som Israel.

[5] Herren trygget kongedømmet i hans hånd. Hele Juda ga Josjafat gaver, så han fikk stor rikdom og ære.

[6] Hans mot vokste mens han gikk fram på Herrens veier. Han fikk også bort offerhaugene og Astarte-bildene i Juda.

[7] Det tredje året han regjerte, sendte han høvdingene sine og Benhajil og Obadja og Sakarja og Netanel og Mikaja ut for å lære i Judas byer.

[8] Sammen med dem sendte han levittene Sjemaja og Netanja og Sebadja og Asael og Sjemiramot og Jonatan og Adonja og Tobia og Tob-Adonja, og med disse levittene prestene Elisjama og Joram.

[9] De lærte i Juda og hadde Herrens lovbok med seg. De dro omkring i alle Judas byer og lærte folket.

[10] Og frykt for Herren kom over alle rikene i de land som lå rundt omkring Juda, så de ikke torde føre krig mot Josjafat.

[11] En del av filistrene kom med gaver til Josjafat og med sølv som de ga i skatt. Også araberne førte småfe til ham, sju tusen sju hundre værer og sju tusen sju hundre bukker.

[12] Slik ble Josjafat mektigere og mektigere, til hans makt var meget stor. Han bygde borger og forrådsbyer i Juda.

[13] Han fikk gjort store arbeider i Judas byer, og samlet stridsmenn, djerve krigere, i Jerusalem.

[14] Dette er listen over dem etter deres familier: Høvedsmennene over tusen i Juda var: høvedsmannen Adna med tre hundre tusen djerve stridsmenn;

[15] og ved siden av ham høvedsmannen Johanan med to hundre og åtti tusen mann;

[16] og ved siden av ham Amasja, Sikris sønn, som frivillig tjente Herren, med to hundre tusen djerve stridsmenn.

[17] Av Benjamin var det Eljada, en djerv stridsmann, med to hundre tusen mann som var væpnet med bue og skjold;

[18] og ved siden av ham Josabad med hundre og åtti tusen mann, væpnet til strid.

[19] Dette var de som tjente kongen, i tillegg til de krigsfolk som kongen hadde forlagt i de befestede byene i hele Juda.

2. Krønikebok — Chapters