[1] Jeg sier altså: Har da Gud forkastet sitt folk? Langt derifra! Også jeg er jo en israelitt, av Abrahams ætt, av Benjamins stamme.
[2] Gud har ikke forkastet sitt folk, som han forut kjente. Eller vet dere ikke hva Skriften sier i avsnittet om Elia? - hvordan han står fram for Gud og anklager Israel:
[3] Herre, dine profeter drepte de, og dine altere rev de ned. Jeg ble alene tilbake, og meg står de etter livet.
[4] Men hva er Guds svar til ham? Jeg har latt det bli tilbake en rest for meg, sju tusen mann som ikke har bøyd kne for Ba’al.
[5] På samme vis er det også i den tiden som nå er, blitt igjen en rest i kraft av Guds nådes utvelgelse.
[6] Men er det av nåde, da er det ikke mer av gjerninger. Ellers blir nåden ikke lenger nåde.
[7] Hva så? Det som Israel søker etter, har de ikke nådd. Men de utvalgte har nådd det. De andre er blitt forherdet,
[8] som det står skrevet: Gud ga dem en sløvhets ånd, øyne som ikke ser, ører som ikke hører, helt til denne dag.
[9] Og David sier: La deres bord bli til en snare og en felle, til et anstøt og til gjengjeldelse for dem!
[10] La deres øyne formørkes så de ikke kan se, og bøy alltid deres rygg.
[11] Jeg sier da: Har de snublet for at de skulle falle? Langt derifra! Men ved deres fall er frelsen kommet til hedningene for å vekke Israel til nidkjærhet.
[12] Men hvis deres fall er blitt til en rikdom for verden, og er deres fåtallighet blitt til en rikdom for hedningene, hvor mye mer da deres fulltallighet!
[13] Til dere hedninger vil jeg si: Så sant jeg er hedningenes apostel, priser jeg min tjeneste -
[14] kunne jeg bare vekke mitt folk etter kjødet til nidkjærhet og få frelst noen av dem.
[15] For er verden blitt forlikt med Gud ved deres forkastelse, hva annet vil da deres antakelse bli enn liv av døde?
[16] Men er førstegrøden hellig, da er også deigen hellig. Og er roten hellig, da er greinene det også.
[17] Men om nå noen av greinene ble brutt av, og du som er en vill oljekvist, ble podet inn blant dem og fikk del med dem i sevjen fra roten,
[18] så ros deg ikke mot greinene! Roser du deg, så vit at det er ikke du som bærer roten, men roten som bærer deg!
[19] Du vil da si: Greinene ble brukket av for at jeg skulle bli podet inn.
[20] Nåvel! På grunn av vantro ble de avbrutt. Men du står ved din tro. Vær ikke overmodig, men frykt!
[21] For sparte ikke Gud de naturlige greinene, vil han heller ikke spare deg.
[22] Se derfor Guds godhet og strenghet - strenghet mot dem som falt, men over deg er Guds godhet, så sant du holder fast ved hans godhet. Ellers skal også du bli hogd av.
[23] Men også de andre skal bli innpodet, hvis de ikke holder fast ved sin vantro. For Gud er mektig til å pode dem inn igjen.
[24] Du ble avhogd av det oljetreet som av naturen er vilt, og mot naturen innpodet i et edelt oljetre. Hvor mye mer skal da de naturlige greinene bli innpodet i sitt eget oljetre, som de etter naturen tilhører!
[25] For jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om dette mysteriet - for at dere ikke skal anse dere selv for kloke: Forherdelse er for en del kommet over Israel, inntil hedningenes fylde er kommet inn.
[26] Og slik skal hele Israel bli frelst, som det står skrevet: Fra Sion skal befrieren komme. Han skal rydde bort ugudelighet fra Jakob.
[27] Og dette skal være min pakt med dem, når jeg tar bort deres synder.
[28] Når det gjelder evangeliet, er de blitt fiender for deres skyld. Men når det gjelder utvelgelsen, er de elsket for fedrenes skyld.
[29] For Gud angrer ikke sine nådegaver og sitt kall.
[30] Dere var jo en gang ulydige mot Gud, men nå har dere fått miskunn, fordi de andre var ulydige.
[31] På samme måte har nå de vært ulydige, men ved den miskunn dere har fått, skal også de få miskunn.
[32] For Gud har innesluttet dem alle under ulydigheten, for at han kunne vise miskunn mot dem alle.
[33] Å dyp av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor usporlige hans veier.
[34] For hvem kjente vel Herrens sinn? Eller hvem var hans rådgiver?
[35] Eller hvem ga ham noe først så han skulle få vederlag?
[36] For av ham og ved ham og til ham er alle ting. Ham tilhører æren i all evighet. Amen.