[1] Da den kana’aneiske kongen i Arad, som bodde i sydlandet, hørte at Israel dro fram på veien til Atarim, ga han seg i strid med Israel og førte noen av dem bort som fanger.
[2] Da ga Israel et løfte til Herren og sa: Gir du dette folk i min hånd, så vil jeg slå deres byer med bann.
[3] Og Herren hørte Israels bønn og overga kana’aneerne til dem. De slo dem og deres byer med bann. Og de kalte stedet Horma.
[4] Så brøt de opp fra fjellet Hor og tok veien til Rødehavet for å dra utenom Edoms land. Men på veien ble folket utålmodig.
[5] De talte mot Gud og mot Moses og sa: Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt, så vi må dø her i ørkenen? For her er verken brød eller vann, og vi er inderlig lei av denne usle maten!
[6] Da sendte Herren serafslanger inn blant folket. De bet folket, og mye folk av Israel døde.
[7] Så kom folket til Moses og sa: Vi har syndet, fordi vi har talt mot Herren og mot deg. Be til Herren at han vil ta slangene bort fra oss! Og Moses ba for folket.
[8] Da sa Herren til Moses: Lag deg en serafslange og sett den på en merkestang. Så skal hver den som er bitt og ser på den, få leve.
[9] Så laget Moses en kobberslange og satte den på en merkestang. Og når en slange hadde bitt noen, og han så på kobberslangen, ble han i live.
[10] Siden brøt Israels barn opp og slo leir i Obot.
[11] Så brøt de opp fra Obot og slo leir ved Ije-Ha’abarim i ørkenen rett øst for Moab.
[12] Derfra brøt de opp og slo leir i Sered-dalen.
[13] Derfra brøt de opp og slo leir på den andre siden av Arnon, som går gjennom ørkenen og kommer fra amorittenes land. For Arnon er grensen mellom Moab og amorittene.
[14] Derfor sies det i boken om Herrens kriger: Vaheb tok de med storm, og bekkene, Arnons bekker,
[15] og bekkelien som strekker seg bort til Ar-bygden og støter til grensen av Moab.
[16] Derfra dro de til Be’er. Det er den brønnen som Herren talte om da han sa til Moses: Kall folket sammen, så vil jeg gi dem vann.
[17] Da sang Israel denne sangen: Vell opp, du brønn! Hils den med sang!
[18] Du brønn som høvdinger har gravd, som folkets fremste menn har boret med herskerstav, med sine kongespir! - Fra ørkenen dro de til Mattana,
[19] og fra Mattana dro de til Nahaliel og fra Nahaliel til Bamot
[20] og fra Bamot til den dalen som ligger på Moab-sletten, tett ved toppen av Pisga, der en skuer ut over ørkenen.
[21] Så sendte Israel bud til Sihon, amorittenes konge, og lot si:
[22] La meg få dra gjennom ditt land! Vi skal ikke komme inn på åkrene eller i vingårdene, heller ikke drikke vann av noen brønn. Etter kongeveien vil vi dra, til vi er kommet gjennom ditt land.
[23] Men Sihon ga ikke Israel lov til å dra gjennom sitt land. Han samlet alt sitt folk og dro ut i ørkenen mot Israel, og han kom til Jahas og kjempet mot Israel.
[24] Men Israel slo ham med sverdets egg og tok hans land fra Arnon til Jabbok, til Ammons barns land. For Ammons barns grense var befestet.
[25] Israel tok alle disse byene. Og Israel bosatte seg i alle amorittenes byer, i Hesjbon og i alle byene som hørte under det.
[26] Hesjbon var amorittkongen Sihons by. Han hadde ført krig mot Moabs forrige konge og hadde tatt alt hans land fra ham like til Arnon.
[27] Derfor sier skaldene: Kom til Hesjbon! Bygges og grunnfestes skal Sihons by!
[28] For ild for ut fra Hesjbon, en lue fra Sihons by. Den fortærte Ar i Moab, dem som bodde på høydene ved Arnon.
[29] Ve deg, Moab! Fortapt er du, Kamosj’ folk! Han har sendt sine sønner som flyktninger og sine døtre som fanger til amorittenes konge Sihon.
[30] Vi skjøt dem ned. Ødelagt er Hesjbon, like til Dibon! Vi herjet til Nofah, med ild helt til Medba.
[31] Så ble Israel boende i amorittenes land.
[32] Og Moses sendte folk for å utspeide Jaser, og de tok de byene som hørte under det, og han drev ut amorittene som bodde der.
[33] Så vendte de seg til en annen kant og dro oppover til Basan. Men Og, kongen i Basan, dro ut mot dem til Edre’i med alt sitt folk for å kjempe mot dem.
[34] Da sa Herren til Moses: Frykt ikke for ham! Jeg har gitt ham og alt hans folk og hans land i din hånd. Du skal gjøre med ham som du gjorde med Sihon, amorittenes konge, som bodde i Hesjbon.
[35] Så slo de ham og sønnene hans og alt folket hans, så ingen ble tilbake eller slapp unna. Og de tok hans land i eie.