[1] Herrens ord som kom til Joel, Petuels sønn.
[2] Hør dette, dere gamle! Lytt, alle som bor i landet! Har slikt skjedd i deres dager eller i deres fedres dager?
[3] Fortell deres barn om det. De skal fortelle det til sine barn, og deres barn igjen til en kommende slekt.
[4] Det gnageren har levnet, åt vrimleren opp. Det vrimleren levnet, åt slikkeren opp. Det slikkeren levnet, åt ødeleggeren opp.
[5] Våkn opp, dere drukne, og gråt! Jamre dere, alle vindrikkere, fordi mosten er revet bort fra munnen deres!
[6] For et folk er dratt opp mot mitt land, mektig og talløst. Dets tenner er løvetenner, det har jeksler som en løvinne.
[7] Mine vintrær har de ødelagt, mine fikentrær har de knekket - de er avplukket og bare, deres greiner er hvite.
[8] Klag som en jomfru som bærer sørgedrakt for sin ungdoms brudgom!
[9] Matoffer og drikkoffer er revet bort fra Herrens hus. Prestene, Herrens tjenere, sørger.
[10] Marken er lagt øde, jorden sørger. For kornet er ødelagt, mosten er tørket inn, oljen er svunnet bort.
[11] Bøndene er skuffet, vindyrkerne klager. For hvete og bygg, markens grøde, er gått tapt.
[12] Vintreet er tørket, fikentreet er visnet, granatepletreet og palmen og epletreet, hvert tre på marken er tørket bort. Ja, all fryd er forsvunnet fra menneskenes barn.
[13] Kle dere i sørgeklær og klag, dere prester! Skrik, dere som gjør tjeneste ved alteret! Gå inn og sitt hele natten i sørgedrakt, dere min Guds tjenere! For matoffer og drikkoffer blir holdt tilbake fra deres Guds hus.
[14] Tillys en hellig faste, utrop en høytidssamling. Samle de eldste, ja, alle som bor i landet, til Herrens, deres Guds hus, og rop til Herren!
[15] Ve oss, for en dag! For nær er Herrens dag. Den kommer med ødeleggelse fra Den Allmektige.
[16] Er ikke maten blitt borte for våre øyne, glede og fryd fra vår Guds hus?
[17] Såkornet er tørket bort under mulden som dekker det. Forrådshusene er ødelagt. Låvene er revet ned, for kornet er utskjemt.
[18] Hvor buskapen rauter! Bølingene streifer skremt omkring, for det finnes ikke beite. Også saueflokken må lide.
[19] Til deg, Herre, roper jeg! For ild har fortært beitene i ødemarken, flammer har forbrent alle markens trær.
[20] Også markens ville dyr stønner opp til deg, for bekkene er uttørket. Og ild har fortært beitene i ødemarken.