[1] Men Sefatja, Mattans sønn, og Gedalja, Pasjhurs sønn, og Jukal, Sjelemjas sønn, og Pasjhur, Malkias sønn, hørte de ordene som Jeremia talte til folket:
[2] Så sier Herren: Den som blir i denne byen, skal dø ved sverd, ved hunger og ved pest. Men den som går ut til kaldeerne, skal bli i live, han skal få livet som krigsbytte og få leve.
[3] Så sier Herren: Denne byen skal for visst gis i hendene på Babel-kongens hær, og han skal innta den.
[4] Da sa høvdingene til kongen: La denne mannen drepe! For når han taler slike ord til de stridsmennene som er blitt igjen i byen, og til hele folket, da tar han motet fra dem! Denne mannen søker ikke folkets vel, han søker dets ulykke.
[5] Da sa kong Sidkia: Se, han er i deres hånd. For kongen makter ikke noe mot dere.
[6] Da tok de Jeremia og kastet ham i kongesønnen Malkias brønn, som var i vaktgården. De firte Jeremia ned med rep. I brønnen var det ikke vann, bare gjørme, og Jeremia sank ned i gjørmen.
[7] Men etiopieren Ebed-Melek, en gjelding som tjente i kongens hus, hørte at de hadde kastet Jeremia i brønnen. Kongen satt da i Benjamin-porten.
[8] Så gikk Ebed-Melek ut av kongens hus og talte til kongen og sa:
[9] Herre konge! Disse mennene har gjort ille i alt det de har gjort mot profeten Jeremia. De har kastet ham i brønnen, og der dør han av sult, for det er ikke mer brød i byen.
[10] Da befalte kongen etiopieren Ebed-Melek: Ta tretti mann med deg og dra profeten Jeremia opp av brønnen før han dør!
[11] Og Ebed-Melek tok mennene med seg og gikk inn i kongens hus, ned i rommet under skattkammeret. Der tok han noen gamle filler og slitte klær, og firte dem ned til Jeremia i brønnen med rep.
[12] Og etiopieren Ebed-Melek sa til Jeremia: Legg fillene og klærne under armene dine, under repene! Og Jeremia gjorde så.
[13] Så dro de Jeremia opp med repene og fikk ham opp av brønnen. Og Jeremia ble i vaktgården.
[14] Deretter sendte kong Sidkia bud og hentet profeten Jeremia til seg i den tredje inngangen til Herrens hus. Og kongen sa til Jeremia: Jeg vil spørre deg om noe, skjul ingenting for meg!
[15] Jeremia sa til Sidkia: Om jeg sier deg det, vil du da ikke la meg drepe? Og om jeg gir deg råd, vil du ikke høre på meg!
[16] Da sverget kong Sidkia i hemmelighet en ed til Jeremia og sa: Så sant Herren lever, han som har gitt oss livet, vil jeg ikke drepe deg og ikke overgi deg til disse mennene som står deg etter livet.
[17] Da sa Jeremia til Sidkia: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dersom du går ut til Babel-kongens høvdinger, så skal du leve, og denne byen skal ikke bli brent opp med ild. Du skal få leve, du og ditt hus.
[18] Men dersom du ikke overgir deg til Babel-kongens høvdinger, så skal denne byen bli gitt i kaldeernes hånd. De skal brenne den opp med ild, og du skal ikke slippe ut av deres hender.
[19] Men kong Sidkia sa til Jeremia: Jeg er redd for de jødene som er gått over til kaldeerne, for jeg kan bli overgitt i deres hånd, og så vil de mishandle meg.
[20] Men Jeremia sa: Du skal ikke bli overgitt til dem. Hør bare på Herrens røst i det som jeg taler til deg, så vil det nå gå deg vel, og du får leve!
[21] Men nekter du å overgi deg, da er dette det ordet Herren har latt meg se:
[22] Se, alle de kvinnene som er blitt tilbake i Judas konges hus, skal bli ført ut til Babel-kongens høvdinger, og de skal si: Dine gode venner har narret deg og fått makt over deg. Da dine føtter sank ned i gjørmen, trakk de seg tilbake.
[23] Og alle dine koner og dine barn skal bli ført ut til kaldeerne, og du skal ikke slippe ut av deres hender. Men Babel-kongens hånd skal gripe deg, og for din skyld skal denne byen bli brent opp med ild.
[24] Da sa Sidkia til Jeremia: La ikke noen få vite om denne samtalen, ellers skal du dø!
[25] Hvis høvdingene får høre at jeg har talt med deg, så kommer de til deg og sier: Fortell oss hva du har sagt til kongen! Skjul det ikke for oss, ellers dreper vi deg! Hva har kongen sagt til deg?
[26] Da skal du si til dem: Jeg bar min ydmyke bønn fram for kongens åsyn. Jeg ba at han ikke måtte føre meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.
[27] Da alle høvdingene kom til Jeremia og spurte ham, svarte han dem nøyaktig som kongen hadde befalt. Og de tidde og lot ham være i fred, for saken var ikke blitt kjent.
[28] Jeremia ble i vaktgården helt til den dagen da Jerusalem ble inntatt.