[1] Sidkia, Josjias sønn, ble konge etter Konja, Jojakims sønn. For Babels konge Nebukadnesar hadde satt ham til konge i Juda land.
[2] Men han og hans tjenere og landets folk hørte ikke på Herrens ord, som han talte ved profeten Jeremia.
[3] Kong Sidkia sendte Jehukal, Sjelemjas sønn, og presten Sefanja, Ma’asejas sønn, til profeten Jeremia for å si: Be for oss til Herren vår Gud!
[4] Jeremia gikk den gang inn og ut blant folket. De hadde ennå ikke satt ham i fengsel.
[5] Faraos hær var da dratt ut fra Egypt, og da kaldeerne, som holdt Jerusalem beleiret, fikk høre dette, dro de bort fra Jerusalem.
[6] Da kom Herrens ord til profeten Jeremia, og det lød så:
[7] Så sier Herren, Israels Gud: Dette skal dere si til Judas konge, som sendte dere til meg for å spørre meg: Se, faraos hær, som har dratt ut for å komme dere til hjelp, skal vende tilbake til sitt land, til Egypt.
[8] Og kaldeerne skal komme tilbake og kjempe mot denne byen. De skal innta den og brenne den opp med ild.
[9] Så sier Herren: Dere må ikke narre dere selv og si: Kaldeerne skal ganske sikkert dra bort fra oss! For de skal ikke dra bort.
[10] Selv om dere så slo hele kaldeernes hær som kjemper mot dere, og det bare ble noen hardt sårede tilbake blant dem, så skulle disse stå opp, hver i sitt telt, og brenne denne byen opp med ild.
[11] Da kaldeernes hær var dratt bort fra Jerusalem på grunn av faraos hær,
[12] gikk Jeremia ut av Jerusalem midt iblant folket for å gå til Benjamins land og hente sin arvedel.
[13] Da han var i Benjamin-porten, sto der en høvedsmann for vakten ved navn Jerija, sønn av Sjelemja, sønn av Hananja. Han grep fatt i profeten Jeremia og sa: Du vil gå over til kaldeerne!
[14] Da sa Jeremia: Det er løgn! Jeg vil ikke gå over til kaldeerne. Men Jerija hørte ikke på Jeremia, han grep ham og førte ham til høvdingene.
[15] Da ble høvdingene harme på Jeremia og slo ham, og de satte ham i fangehuset, i statsskriveren Jonatans hus. Det hadde de gjort til fengsel.
[16] Da Jeremia var kommet i fangehullet, i kjelleren, og hadde sittet der i mange dager,
[17] sendte kong Sidkia bud og lot ham hente. Kongen spurte ham i hemmelighet i sitt hus og sa: Er det noe ord fra Herren? Jeremia svarte: Ja, det er. Og så sa han: Du skal bli gitt i Babel-kongens hånd.
[18] Deretter sa Jeremia til kong Sidkia: Hva har jeg syndet mot deg og dine tjenere og dette folket, siden dere har satt meg i fengsel?
[19] Og hvor er nå deres profeter, de som profeterte for dere og sa: Babels konge skal ikke komme over dere og over dette landet?
[20] Og hør nå, herre konge! La min ydmyke bønn bæres fram for ditt ansikt og send meg ikke tilbake til statsskriveren Jonatans hus, for at jeg ikke skal dø der!
[21] På kong Sidkias bud holdt de Jeremia i varetekt i vaktgården og ga ham et brød hver dag fra bakerens gate, inntil alt brødet i byen var slutt. Og Jeremia ble sittende i vaktgården.