[1] Mine brødre! Ikke mange av dere må bli lærere! For dere vet at vi skal få desto strengere dom.
[2] Og vi snubler alle i så mangt. Den som ikke snubler i tale, er en fullkommen mann, i stand til å holde hele legemet i tømme.
[3] Når vi legger bissel i munnen på hestene, for at de skal lystre oss, så styrer vi også hele kroppen deres.
[4] Se, også skipene, som er så store og drives av sterke vinder, de styres av et ganske lite ror dit hvor styrmannen vil.
[5] Slik er det også med tungen. Den er et lite lem, men taler likevel store ord. Se, en liten ild, hvor stor en skog den setter i brann!
[6] Også tungen er en ild. Som en verden av urettferdighet står tungen blant våre lemmer. Den smitter hele legemet og setter livshjulet i brann, og selv blir den satt i brann av helvete.
[7] For all natur, både hos villdyr og fugler, krypdyr og sjødyr, kan bli temmet og er blitt temmet av den menneskelige natur.
[8] Men tungen kan ikke noe menneske temme. Den er et ustyrlig onde, full av dødelig gift.
[9] Med den velsigner vi Herren og Faderen, og med den forbanner vi menneskene, som er skapt etter Guds bilde.
[10] Av samme munn går det ut velsignelse og forbannelse. Mine brødre, det må ikke være slik!
[11] En kilde lar det vel ikke strømme fram både friskt vann og bittert vann av samme oppkomme?
[12] Mine brødre, kan vel et fikentre bære oliven, eller et vintre fiken? Like lite kan en salt kilde gi ferskt vann!
[13] Hvem er vis og forstandig blant dere? Han må ved god ferd vise sine gjerninger i ydmyk visdom.
[14] Men om dere bærer på bitter misunnelse og selvhevdelse i deres hjerter, da ros dere ikke mot sannheten og lyv ikke mot den!
[15] Ikke er dette den visdom som kommer ovenfra, men den er jordisk, sanselig og djevelsk.
[16] For der det er misunnelse og selvhevdelse, der er det uorden og alt som ondt er.
[17] Men den visdom som kommer ovenfra, er først og fremst ren, dernest er den fredsommelig, rimelig, ettergivende, full av barmhjertighet og gode frukter, den gjør ikke forskjell, den hykler ikke.
[18] Og rettferds frukt blir sådd i fred hos dem som stifter fred.