[1] Jakob, Guds og Herren Jesu Kristi tjener, hilser de tolv stammene som er spredt omkring i landene.
[2] Mine brødre, akt det for bare glede når dere kommer i mange slags prøvelser.
[3] For dere vet at når troen blir prøvd, virker det tålmodighet.
[4] Men tålmodigheten må føre til fullkommen gjerning, så dere kan være fullkomne og hele, og ikke komme til kort i noe.
[5] Men om noen av dere mangler visdom, da må han be til Gud - for Gud gir alle, villig og uten bebreidelse - og så skal han få den.
[6] Men han må be i tro, uten å tvile. For den som tviler, ligner en bølge på havet, som drives og kastes av vinden.
[7] Ikke må et slikt menneske vente å få noe av Herren,
[8] slik en tvesinnet mann, ustø på alle sine veier.
[9] Den ringe bror skal rose seg av sin høyhet,
[10] men den rike av sin ringhet, for han skal forgå som blomsten på gresset.
[11] For solen stiger med sin brennende hete, gresset visner, blomsten faller av, og dens skjønnhet blir til intet. Slik skal også den rike visne bort på sine veier.
[12] Salig er den mann som holder ut i fristelse. For når han har stått sin prøve, skal han få livets krone, som er lovt dem som elsker ham.
[13] Ingen som blir fristet, må si: Det er Gud som frister meg! For Gud blir ikke fristet av det onde, og selv frister han ingen.
[14] Men enhver som blir fristet, dras og lokkes av sin egen lyst.
[15] Når så lysten har unnfanget, føder den synd. Men når synden er fullmoden, føder den død.
[16] Far ikke vill, mine kjære brødre!
[17] All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Far. Hos ham er ingen forandring eller skiftende skygge.
[18] Etter sin vilje har han født oss ved sannhets ord, for at vi skal være en førstegrøde av hans skapninger.
[19] Vit dette, mine kjære brødre: Hvert menneske skal være snar til å høre, sen til å tale, sen til vrede!
[20] For manns vrede virker ikke det som er rett for Gud.
[21] Avlegg derfor all urenhet og enhver rest av ondskap, og ta ydmykt imot Ordet som er innplantet i dere, og som er mektig til å frelse deres sjeler.
[22] Men vær Ordets gjørere, ikke bare dets hørere, ellers vil dere bedra dere selv.
[23] For dersom noen er en Ordets hører og ikke dets gjører, da ligner han en mann som ser på sitt naturlige ansikt i et speil -
[24] han så på seg selv og gikk bort, og glemte straks hvordan han så ut.
[25] Men den som skuer inn i frihetens fullkomne lov, og fortsetter med det, slik at han ikke blir en glemsom hører, men gjerningens gjører, han skal være salig i sin gjerning.
[26] Den som mener at han dyrker Gud, og ikke holder sin tunge i tømme, men bedrar sitt eget hjerte, hans gudsdyrkelse er forgjeves.
[27] En ren og usmittet gudsdyrkelse for Gud og Faderen er dette: å se til farløse og enker i deres nød, og å holde seg uplettet av verden.