[1] Denne Melkisedek var konge i Salem og prest for den høyeste Gud. Det var han som gikk Abraham i møte og velsignet ham da han vendte tilbake etter seieren over kongene.
[2] Det er han som Abraham ga tiende av alt. Han er - når en tyder navnet - for det første rettferdighets konge. Dernest er han også Salems konge, det vil si: freds konge.
[3] Han er uten far og uten mor - uten ættetavle. Hans dager har ingen begynnelse og hans liv ingen ende, men han er gjort lik med Guds Sønn, og han er prest for alltid.
[4] Se hvor stor han er, denne som Abraham, patriarken, ga tiende av krigsbyttet.
[5] De av Levis sønner som får tjeneste som prester, har etter loven påbud om å ta tiende av folket, det vil si av sine brødre, enda disse nedstammer fra Abraham.
[6] Men Melkisedek, som ikke er av deres ætt, tok tiende av Abraham og velsignet ham som hadde fått løftene.
[7] Nå kan ingen nekte at det er den ringere som blir velsignet av den høyere.
[8] Og her er det dødelige mennesker som tar tiende, men der er det en som får det vitnesbyrdet at han lever.
[9] Og så å si: Gjennom Abraham er også Levi, han som ellers selv mottar tiende, blitt ilagt tiende!
[10] For han var ennå i sin fars lend da Melkisedek møtte ham.
[11] Dersom det nå hadde vært mulig å nå fullkommenhet ved det levittiske prestedømmet - som folket jo var lovbundet til - hvorfor var det da behov for at det skulle fremstå en annen prest etter Melkisedeks vis, og ikke en som ble kalt prest etter Arons vis?
[12] For dersom prestedømmet blir omskiftet, da skjer det jo nødvendigvis også en omskiftelse av loven.
[13] For han som dette blir sagt om, tilhørte en annen stamme, og ingen fra den stammen har hatt noe med altertjenesten å gjøre.
[14] For det er en kjent sak at vår Herre er runnet av Juda, og Moses har aldri sagt noe til den stammen om prestedømme.
[15] Og alt dette blir enda mer klart når det fremstår en annen prest, som er lik Melkisedek.
[16] Han er blitt prest, ikke etter en lov om legemlig avstamning, men ifølge et uforgjengelig livs kraft.
[17] Han får jo det vitnesbyrdet: Du er prest til evig tid etter Melkisedeks vis.
[18] Et tidligere bud blir altså gjort ugyldig, fordi det er svakt og unyttig.
[19] Loven førte jo ikke noe til fullkommenhet. Men et bedre håp blir ført inn, og ved det kan vi nærme oss Gud.
[20] Og dette skjedde ikke uten ed. For de andre er blitt prester uten ed,
[21] men han er blitt det ved ed fra ham som sier til ham: Herren sverget, og han skal ikke angre det: Du er prest til evig tid etter Melkisedeks vis.
[22] Derfor er det også en så meget bedre pakt, den som Jesus er blitt garantist for.
[23] Og av disse andre prestene er det blitt mange, på grunn av at de ved døden hindres fra å fortsette.
[24] Men han har et prestedømme som ikke kan forandres, fordi han blir ved til evig tid.
[25] Derfor kan han også fullkomment frelse dem som kommer til Gud ved ham, da han alltid lever for å gå i forbønn for dem.
[26] For en slik yppersteprest var det vi måtte ha - hellig, uskyldig, ren, skilt fra syndere og opphøyet over himlene,
[27] en som ikke daglig trenger til, lik yppersteprestene, å bære fram offer, først for sine egne synder og deretter for folkets. For det gjorde han én gang for alle da han ofret seg selv.
[28] For loven innsetter skrøpelige mennesker som yppersteprester. Men edens ord, som kom etter loven, innsetter Sønnen, han som er blitt fullendt for all evighet.