[1] For enhver yppersteprest blir tatt ut blant mennesker og innsatt for mennesker til tjeneste for Gud, for å bære fram gaver og offer for synder.
[2] Han kan være medlidende med de uvitende og villfarne, siden også han selv er underlagt skrøpelighet,
[3] og derfor må bære fram syndoffer, ikke bare for folket, men også for seg selv.
[4] Og ingen tiltar seg selv denne æren, men han blir kalt av Gud, likesom Aron.
[5] Slik ga heller ikke Kristus seg selv den ære å bli yppersteprest, men han som sa til ham: Du er min Sønn, jeg har født deg i dag.
[6] Likeså sier han også på et annet sted: Du er prest til evig tid etter Melkisedeks vis.
[7] Han har i sitt kjøds dager, med sterkt skrik og tårer, båret fram bønner og nødrop til ham som kunne frelse ham fra døden. Og han ble bønnhørt for sin gudsfrykt.
[8] Enda han var Sønn, lærte han lydighet av det han led.
[9] Og da han var fullendt, ble han opphav til evig frelse for alle dem som er lydige mot ham,
[10] og han ble av Gud kalt yppersteprest etter Melkisedeks vis.
[11] Om dette har vi mye å si som også er vanskelig å forklare, fordi dere er blitt sløve til å høre.
[12] For skjønt dere etter tiden burde være lærere, trenger dere igjen at noen lærer dere de første grunnleggende ting i Guds ord. Dere er blitt slike som trenger til melk, ikke fast føde.
[13] For den som ennå får melk, er ukyndig i rettferds ord, han er jo et barn.
[14] Men fast føde er for de voksne, for dem som ved bruk har øvd sine sanser opp til å skille mellom godt og ondt.