[1] Så kom alle Israels stammer til David i Hebron og sa: Her er vi! Vi er av samme kjøtt og blod som du!
[2] Allerede for lenge siden, da Saul var konge over oss, var det du som førte Israel ut og inn. Og Herren sa til deg: Du skal vokte mitt folk Israel, og du skal være fyrste over Israel.
[3] Og alle Israels eldste kom til kongen i Hebron, og kong David gjorde en pakt med dem i Hebron for Herrens åsyn, og de salvet David til konge over Israel.
[4] David var tretti år gammel da han ble konge, og han regjerte i førti år.
[5] I Hebron regjerte han over Juda i sju år og seks måneder, og i Jerusalem regjerte han i trettitre år over hele Israel og Juda.
[6] Så dro kongen og hans menn til Jerusalem mot jebusittene, som bodde der i landet. Men de sa til David: Du kommer aldri inn her! Blinde og lamme skal drive deg bort med disse ordene: David kommer aldri inn her!
[7] Men David inntok likevel Sions borg, det er Davids by.
[8] Den dagen sa David: Hver den som slår jebusittene, la ham bruke vannledningen og nå de lamme og blinde som Davids sjel hater. Av dette kommer ordet: En blind og en lam skal ikke komme inn i huset.
[9] David tok sin bolig i borgen og kalte den Davids by. Og David bygde rundt omkring fra Millo og innover.
[10] David ble større og større, og Herren, hærskarenes Gud, var med ham.
[11] Hiram, kongen i Tyrus, skikket sendemenn til David med sedertre. Han sendte også tømmermenn og steinhoggere, og de bygde et hus for David.
[12] David forsto at Herren hadde stadfestet hans kongedømme over Israel, og at han hadde hevet hans rike høyt for sitt folk Israels skyld.
[13] David tok enda flere medhustruer og koner fra Jerusalem etter at han var kommet fra Hebron, og han fikk enda flere sønner og døtre.
[14] Dette er navnene på de sønnene han fikk i Jerusalem: Sjammua og Sjobab og Natan og Salomo,
[15] Jibhar og Elisjua og Nefeg og Jafia,
[16] Elisjama og Eljada og Elifelet.
[17] Da filistrene hørte at David var blitt salvet til konge over Israel, dro alle filistrene ut for å få tak i David. Og da David hørte dette, dro han ned til borgen.
[18] Filistrene kom og spredte seg utover i Refa’im-dalen.
[19] Da spurte David Herren: Skal jeg dra ut mot filistrene? Vil du gi dem i min hånd? Og Herren svarte: Dra ut! Jeg vil gi filistrene i din hånd.
[20] Så kom David til Ba’al-Perasim, og der slo han dem. Da sa han: Herren har brutt igjennom mine fiender foran meg, som vann bryter igjennom. Derfor ble dette stedet kalt Ba’al-Perasim.
[21] Der etterlot de avgudsbildene sine, og David og mennene hans tok dem med seg.
[22] Men filistrene dro ut en gang til og spredte seg utover i Refa’im-dalen.
[23] Og David spurte Herren, men han sa: Du skal ikke dra dit opp. Gå omkring dem så du kommer bakenfor dem. Gå så på dem midt for bakatrærne.
[24] Når du hører lyden av skritt i toppen av bakatrærne, da skynd deg! For da har Herren dratt ut foran deg for å slå filistrenes hær.
[25] David gjorde slik som Herren hadde befalt ham. Og han slo filistrene og forfulgte dem fra Geba til bort imot Geser.