Skip to content
Opens in a new window

[1] En tid etter skjedde det at Ammons barns konge døde, og Hanun, sønnen hans, ble konge i hans sted.

[2] Da sa David: Jeg vil vise Hanun, Nahas’ sønn, vennskap, likesom hans far viste meg vennskap. Og David sendte noen av tjenerne sine for å trøste ham i sorgen over faren. Så kom da Davids tjenere til Ammons barns land.

[3] Da sa Ammons barns høvdinger til Hanun, sin herre: Tror du det er for å ære din far at David har sendt folk som skal trøste deg? Mon det ikke heller er for å utforske byen at David har sendt sine tjenere til deg, for å utspeide den og så ødelegge den.

[4] Da tok Hanun Davids tjenere og raket av dem halvdelen av skjegget og skar av dem halvparten av klærne, like til setet. Så sendte de dem fra seg.

[5] Da dette ble meldt David, sendte han folk som skulle møte mennene, for de var grovt vanæret. Og kongen sa til dem: Bli i Jeriko til skjegget er vokst ut igjen, og kom så tilbake!

[6] Da nå Ammons barn så at de hadde gjort seg forhatt hos David, sendte de bud og leide tjue tusen mann fotfolk av syrerne fra Bet-Rehob og Soba, og kongen i Ma’aka med tusen mann og tolv tusen mann fra Tob.

[7] Da David hørte dette, sendte han Joab av sted med hele hæren, krigsvante menn.

[8] Og Ammons barn rykket ut og stilte seg i fylking foran byporten. Men syrerne fra Soba og Rehob og mennene fra Tob og Ma’aka sto for seg selv ute på marken.

[9] Da Joab så at han hadde fienden mot seg både foran og bak, valgte han ut en del av alt det beste mannskapet i Israel og stilte dem opp mot syrerne.

[10] Men resten av folket overlot han til sin bror Abisjai og stilte dem opp mot Ammons barn.

[11] Og han sa: Dersom syrerne blir for sterke for meg, skal du komme meg til hjelp. Og dersom Ammons barn blir for sterke for deg, skal jeg komme og hjelpe deg.

[12] Vær modig! La oss vise oss modige i kampen for vårt folk og for vår Guds byer, så får Herren gjøre det som er godt i hans øyne!

[13] Så rykket Joab fram med folkene sine til kamp mot syrerne, og de flyktet for ham.

[14] Da Ammons barn så at syrerne flyktet, så flyktet også de for Abisjai og dro seg inn i byen. Da vendte Joab tilbake fra kampen mot Ammons barn og kom til Jerusalem.

[15] Da syrerne så at de var blitt slått av Israel, samlet de seg igjen.

[16] Og Hadadeser sendte bud at de syrerne som bodde på den andre siden av elven, skulle rykke ut. De kom til Helam. Sjobak, høvdingen over Hadadesers hær, førte dem.

[17] Da dette ble meldt David, samlet han hele Israel. Han gikk over Jordan og kom til Helam, og syrerne stilte opp mot David og kjempet mot ham.

[18] Men syrerne flyktet for Israel, og David drepte blant syrerne mannskapet på sju hundre vogner og førti tusen hestfolk. Sjobak, hærføreren deres, såret han, så han døde der.

[19] Da alle kongene som sto under Hadadeser, så at de var blitt slått av Israel, gjorde de fred med Israel og ble deres tjenere. Og syrerne våget ikke å hjelpe Ammons barn mer.

2. Samuelsbok — Chapters