[1] Og David holdt råd med høvedsmennene over tusen og over hundre, med alle høvdingene.
[2] Og David sa til hele Israels menighet: Dersom dere synes det er godt, og Herren vår Gud åpner en vei, så la oss sende bud til alle kanter til våre andre brødre i alle Israels landskaper. Dessuten til prestene og levittene i de byene de har med beitemarker omkring, at de skal samle seg hos oss.
[3] La oss så flytte vår Guds ark hit til oss! For i Sauls dager spurte vi jo aldri etter den.
[4] Da sa hele menigheten at så burde en gjøre, for det var rett i hele folkets øyne.
[5] Så samlet David hele Israel fra Sjihor i Egypt til bortimot Hamat for å hente Guds ark fra Kirjat-Jearim.
[6] Og David og hele Israel dro opp til Ba’ala, til Kirjat-Jearim, som hører til Juda. De dro dit for å føre opp derfra Gud Herrens ark, han som troner over kjerubene, hvor hans navn nevnes.
[7] Og de satte Guds ark på en ny vogn og førte den bort fra Abinadabs hus, og Ussa og Ahjo kjørte vognen.
[8] David og hele Israel lekte for Guds åsyn av all makt både til sanger og sitarer og harper og tamburiner og cymbler og trompeter.
[9] Da de kom til Kidons treskeplass, rakte Ussa hånden ut for å ta fatt i arken, for oksene var blitt ustyrlige.
[10] Da ble Herrens vrede opptent mot Ussa, og han slo ham fordi han hadde rakt hånden ut mot arken, så han døde der for Guds åsyn.
[11] Men David ble ille til mote fordi Herren hadde slått Ussa ned. Derfor er dette stedet blitt kalt Peres-Ussa like til denne dag.
[12] Den dagen ble David fylt av frykt for Gud og sa: Hvordan skulle jeg kunne føre Guds ark inn til meg?
[13] Og David flyttet ikke arken inn til seg i Davids by, men lot den føre bort til gititten Obed-Edoms hus.
[14] Guds ark ble stående hos Obed-Edoms familie i hans hus i tre måneder. Og Herren velsignet Obed-Edoms hus og alt hva hans var.