[1] Hvor fagert du skrider frem i dine sko, du høvdingdatter! Dine lenders rundinger er som smykker, et verk av kunstnerhånd.
[2] Ditt liv er som et rundt beger; gid det aldri må være uten vin! Din midje er som en hvetedynge, omhegnet av liljer.
[3] Dine bryster er som to rådyrkalver, tvillinger av et rådyr.
[4] Din hals er som elfenbenstårnet, dine øine som vanndammene i Hesbon ved Batrabbims port, din nese som Libanon-tårnet, som skuer ut mot Damaskus.
[5] Ditt hode hever sig likesom Karmel; ditt bølgende hår er som purpur; kongen er fanget i dine lokker.
[6] Hvor fager du er, og hvor herlig du kjærlighet i din fryd!
[7] Med din ranke vekst ligner du en palme, og dine bryster er som druer.
[8] Jeg sier: Jeg vil stige op i palmetreet, ta fatt i dets grener. Måtte dine bryster være som vintreets druer, din ånde som duften av epler
[9] og din gane som edel vin! - Den som glir lett ned for min elskede, som får sovendes leber til å tale.
[10] Jeg hører min elskede til, og til mig står hans attrå.
[11] Kom, min elskede, la oss gå ut på marken, la oss bli natten over i landsbyene!
[12] La oss årle gå til vingårdene, la oss se om vintreet har satt skudd, om blomstene er sprunget ut, om granatepletrærne blomstrer! Der vil jeg gi dig min kjærlighet.
[13] Alrunene dufter, og over våre dører er alle slags kostelige frukter, både nye og gamle. Min elskede! Jeg har gjemt dem til dig.