[1] Høisangen av Salomo.
[2] Han kysser mig med kyss av sin munn! For din kjærlighet er bedre enn vin.
[3] Liflig er duften av dine salver, ditt navn er en utgytt salve; derfor elsker jomfruene dig.
[4] Drag mig! Vi vil løpe efter dig. Kongen har ført mig inn i sine kammer; vi vil fryde og glede oss i dig, vi vil prise din kjærlighet mere enn vin; opriktig elsker de dig.
[5] Sort er jeg, men yndig, I Jerusalems døtre, som Kedars telter, som Salomos telttepper.
[6] Se ikke på mig, fordi jeg er så sort, fordi solen har brent mig! Min mors sønner blev vrede på mig, de satte mig til å vokte vingårdene; min egen vingård har jeg ikke voktet.
[7] Si mig, du som min sjel elsker: Hvor vokter du hjorden? Hvor lar du den hvile om middagen? For hvorfor skal jeg være lik en kvinne som går tilsløret ved dine stallbrødres hjorder?
[8] Vet du det ikke, du fagreste blandt kvinner, så gå ut i fårenes spor og vokt dine kje ved hyrdenes hytter!
[9] Med gangerne foran Faraos vogner ligner jeg dig, min venninne!
[10] Yndige er dine kinner mellem kjedene, din hals i perleradene.
[11] Gullkjeder vil vi gjøre dig med sølvprikker på.
[12] Så lenge kongen satt ved sitt bord, gav min nardus sin duft.
[13] Min elskede er mig en myrrakule, som hviler mellem mine bryster.
[14] Min elskede er mig en cyperdrue i En-Gedis vingårder.
[15] Hvor fager du er, min venninne, hvor fager du er! Dine øine er duer.
[16] Hvor du er vakker, min elskede, hvor skjønn du er! Og vårt leie er grønt.
[17] Sedrer er bjelkene i vårt hus, cypresser er vårt tavlede loft.