[1] Og nogen dager derefter gikk han atter inn i Kapernaum, og det spurtes at han var hjemme.
[2] Og mange samlet sig, så de ikke lenger fikk rum, ikke engang ved døren, og han talte ordet til dem.
[3] Og de kom til ham med en verkbrudden, som blev båret av fire mann;
[4] og da de ikke kunde komme frem til ham for folketrengselen, tok de taket av der hvor han var, og brøt hull og firte ned sengen som den verkbrudne lå på.
[5] Og da Jesus så deres tro, sa han til den verkbrudne: Sønn! dine synder er dig forlatt.
[6] Men nogen skriftlærde satt der og tenkte i sine hjerter:
[7] Hvorfor taler denne mann så? Han spotter Gud; hvem kan forlate synder uten en, det er Gud?
[8] Og Jesus kjente straks i sin ånd at de tenkte så ved sig selv, og han sa til dem: Hvorfor tenker I slikt i eders hjerter?
[9] Hvad er lettest, enten å si til den verkbrudne: Dine synder er dig forlatt, eller å si: Stå op og ta din seng og gå?
[10] Men forat I skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å forlate synder - så sier han til den verkbrudne:
[11] Jeg sier dig: Stå op og ta din seng og gå hjem til ditt hus!
[12] Og han stod op og tok straks sin seng og gikk ut for alles øine, så alle blev ute av sig selv av forundring og priste Gud og sa: Slikt har vi aldri sett.
[13] Og han gikk atter ut til sjøen, og alt folket kom til ham, og han lærte dem.
[14] Og da han gikk videre, så han Levi, Alfeus’ sønn, sitte på tollboden, og han sa til ham: Følg mig! Og han stod op og fulgte ham.
[15] Og det skjedde at han satt til bords i hans hus; og mange toldere og syndere satt til bords med Jesus og hans disipler; for det var mange av dem, og de fulgte ham.
[16] Og da de skriftlærde og fariseerne så at han åt sammen med toldere og syndere, sa de til hans disipler: Han eter og drikker med toldere og syndere!
[17] Og da Jesus hørte det, sa han til dem: De friske trenger ikke til læge, men de som har ondt; jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men for å kalle syndere.
[18] Og Johannes’ og fariseernes disipler holdt faste, og de kom og sa til ham: Hvorfor faster Johannes’ disipler og fariseernes disipler, men dine disipler faster ikke?
[19] Og Jesus sa til dem: Kan vel brudesvennene faste så lenge brudgommen er hos dem? Så lenge de har brudgommen hos sig, kan de ikke faste.
[20] Men de dager skal komme da brudgommen blir tatt fra dem, og da skal de faste, på den dag.
[21] Ingen syr en lapp av ukrympet tøi på et gammelt klædebon, ellers river den nye lapp et stykke med sig av det gamle, og riften blir verre.
[22] Og ingen fyller ny vin i gamle skinnsekker; ellers vil vinen sprenge sekkene og vinen spilles og sekkene ødelegges; men ny vin i nye skinnsekker!
[23] Og det skjedde at han gikk igjennem en aker på sabbaten, og hans disipler begynte å plukke aks mens de gikk der.
[24] Og fariseerne sa til ham: Se, hvorfor gjør de på sabbaten det som ikke er tillatt?
[25] Og han sa til dem: Har I aldri lest hvad David gjorde da han var i nød og sultet, han selv og de som var med ham,
[26] hvorledes han gikk inn i Guds hus, da Abjatar var yppersteprest, og åt skuebrødene, som ingen har lov til å ete uten prestene, og gav også dem som var med ham?
[27] Og han sa til dem: Sabbaten blev til for menneskets skyld, og ikke mennesket for sabbatens skyld.
[28] Så er da Menneskesønnen herre også over sabbaten.