[1] Og straks om morgenen holdt ypperstepresten samråd med de eldste og de skriftlærde, hele rådet, og de bandt Jesus, og førte ham bort og overgav ham til Pilatus.
[2] Og Pilatus spurte ham: Er du jødenes konge? Han svarte ham og sa: Du sier det.
[3] Og yppersteprestene førte mange klagemål imot ham.
[4] Da spurte Pilatus ham atter: Svarer du ikke et ord? Se hvor svære klagemål de fører mot dig!
[5] Men Jesus svarte ikke mere, så Pilatus undret sig.
[6] Men på høitiden pleide han å gi dem en fange fri, hvem de bad om.
[7] Nu var det en som hette Barabbas; han var kastet i fengsel sammen med nogen oprørere som hadde gjort et mord under oprøret;
[8] og folket kom op og begynte å be Pilatus om det som han alltid pleide å gjøre.
[9] Da svarte han dem og sa: Vil I jeg skal gi eder jødenes konge fri?
[10] For han visste at det var av avind yppersteprestene hadde overgitt ham til ham.
[11] Men yppersteprestene egget folket op til å be om at han heller skulde gi dem Barabbas fri.
[12] Da svarte Pilatus atter og sa til dem: Hvad vil I da jeg skal gjøre med ham som I kaller jødenes konge?
[13] De ropte igjen: Korsfest ham!
[14] Pilatus sa til dem: Hvad ondt har han da gjort? Men de ropte enda sterkere: Korsfest ham!
[15] Da nu Pilatus vilde gjøre folket til lags, gav han dem Barabbas fri og lot Jesus hudstryke og overgav ham til å korsfestes.
[16] Og stridsmennene førte ham bort, inn i gården, det er borgen, og kalte hele vakten sammen,
[17] og de klædde ham i en purpurkappe, og flettet en tornekrone og satte på ham,
[18] og begynte å hilse ham: Vær hilset, du jødenes konge!
[19] Og de slo ham i hodet med et rør og spyttet på ham og falt på kne og hyldet ham.
[20] Og da de hadde spottet ham, tok de purpurkappen av ham og klædde ham i hans egne klær. Så førte de ham ut for å korsfeste ham.
[21] Og det møtte dem en mann som kom ute fra landet, Simon fra Kyrene, far til Aleksander og Rufus; ham tvang de til å bære hans kors.
[22] Og de førte ham til stedet Golgata, det er utlagt: Hodeskallestedet,
[23] og de gav ham vin med myrra i; men han tok den ikke.
[24] Og de korsfestet ham og delte hans klær imellem sig og kastet lodd om hvad hver skulde få.
[25] Det var den tredje time da de korsfestet ham.
[26] Og innskriften med klagemålet imot ham lød: Jødenes konge.
[27] Og sammen med ham korsfestet de to røvere, en på hans høire og en på hans venstre side;
[28] og Skriften blev opfylt, som sier: Og han blev regnet blandt ugjerningsmenn.
[29] Og de som gikk forbi, spottet ham, og rystet på hodet og sa: Tvi dig, du som bryter ned templet og bygger det op igjen på tre dager!
[30] frels dig selv og stig ned av korset!
[31] Likeså spottet også yppersteprestene ham sig imellem sammen med de skriftlærde og sa: Andre har han frelst, sig selv kan han ikke frelse!
[32] La nu Messias, Israels konge, stige ned av korset, så vi kan se det og tro! Også de som var korsfestet sammen med ham, hånte ham.
[33] Og da den sjette time var kommet, blev det mørke over hele landet like til den niende time.
[34] Og ved den niende time ropte Jesus med høi røst: Elo’i! Elo’i! lama sabaktani? det er utlagt: Min Gud! Min Gud! hvorfor har du forlatt mig?
[35] Og da nogen av dem som stod der, hørte det, sa de: Se, han roper på Elias!
[36] Men en løp frem og fylte en svamp med eddik og stakk den på et rør og gav ham å drikke og sa: Vent, la oss se om Elias kommer for å ta ham ned!
[37] Men Jesus ropte med høi røst og utåndet.
[38] Og forhenget i templet revnet i to stykker fra øverst til nederst.
[39] Men da høvedsmannen, som stod like imot ham, så at han utåndet med et sådant rop, sa han: Sannelig, denne mann var Guds Sønn!
[40] Men der var også nogen kvinner som så på i frastand; blandt dem var også Maria Magdalena og Maria, mor til Jakob den yngre og Joses, og Salome,
[41] som hadde fulgt ham og tjent ham da han var i Galilea, og mange andre kvinner som hadde draget op med ham til Jerusalem.
[42] Og da det alt var blitt aften - det var beredelses-dagen, det er dagen før sabbaten -
[43] kom Josef av Arimatea, en høit aktet rådsherre, som også ventet på Guds rike, og han vågde sig til å gå inn til Pilatus og be om Jesu legeme.
[44] Men Pilatus undret sig om han alt skulde være død,
[45] og han kalte høvedsmannen for sig og spurte ham om det var lenge siden han døde; og da han hadde fått det å vite av høvedsmannen, gav han liket til Josef.
[46] Og Josef kjøpte fint linklæde og tok ham ned og svøpte ham i linklædet og la ham i en grav som var uthugget i klippen, og veltet en sten for døren til graven.
[47] Men Maria Magdalena og Maria, mor til Joses, så hvor han blev lagt.