[1] Jeg er den mann som har sett elendighet under hans vredes ris.
[2] Mig har han ledet og ført i mørke og ikke i lys.
[3] Bare mot mig vender han atter og atter sin hånd den hele dag.
[4] Han lot mitt kjøtt og min hud fortæres; han knuste mine ben.
[5] Han bygget en mur mot mig og omringet mig med bitterhet og møie.
[6] På mørke steder lot han mig bo som de for lenge siden døde.
[7] Han murte igjen for mig, så jeg ikke kan komme ut; han gjorde mine lenker tunge.
[8] Om jeg enn ropte og skrek, lukket han sitt øre for min bønn.
[9] Han tilmurte mine veier med hugne stener, mine stier gjorde han krokete.
[10] En lurende bjørn var han mot mig, en løve i skjul.
[11] Mine veier gjorde han til avveier, han sønderrev mig og ødela mig.
[12] Han spente sin bue og stilte mig op til mål for sin pil.
[13] Han lot sitt koggers sønner fare inn i mine nyrer.
[14] Jeg er blitt til latter for alt mitt folk, til en spottesang for dem hele dagen.
[15] Han mettet mig med bitre urter, han gav mig rikelig malurt å drikke.
[16] Han knuste mine tenner, han gav mig småsten å ete, han trykte mig ned i asken.
[17] Du forkastet mig og tok bort min fred; jeg glemte det som godt er,
[18] og jeg sa: Det er forbi med min kraft og mitt håp til Herren.
[19] Kom i hu min elendighet og min landflyktighet - malurt og galle!
[20] Min sjel kommer det i hu og er nedbøiet i mig.
[21] Dette vil jeg ta mig til hjerte, derfor vil jeg håpe:
[22] Herrens miskunnhet er det at det ikke er forbi med oss; for hans barmhjertighet har ennu ikke ende.
[23] Den er ny hver morgen, din trofasthet er stor.
[24] Herren er min del, sier min sjel; derfor håper jeg på ham.
[25] Herren er god mot dem som bier efter ham, mot den sjel som søker ham.
[26] Det er godt at en bier i stillhet efter Herrens frelse.
[27] Det er godt for en mann at han bærer åk i sin ungdom,
[28] at han sitter ene og tier, når han legger byrder på ham,
[29] at han trykker sin munn i støvet og sier: Kanskje det ennu er håp -
[30] at han vender sitt kinn til den som slår ham, lar sig mette med hån.
[31] For Herren forkaster ikke til evig tid,
[32] men om han bedrøver, så forbarmer han sig igjen efter sin rike miskunnhet;
[33] for det er ikke av hjertet han plager eller bedrøver menneskenes barn.
[34] Når nogen knuser alle jordens fanger under sine føtter,
[35] bøier mannens rett for den Høiestes åsyn
[36] eller gjør en mann urett i hans sak - mon Herren ikke ser det?
[37] Hvem talte så det skjedde, uten at Herren bød det?
[38] Er det ikke fra den Høiestes munn både de onde og de gode ting utgår?
[39] Hvorfor klager et menneske som lever? Enhver klage over sin egen synd!
[40] La oss ransake våre veier og granske dem, og la oss vende om til Herren!
[41] La oss løfte vårt hjerte og våre hender til Gud i himmelen!
[42] Vi har syndet og vært gjenstridige; du har ikke tilgitt.
[43] Du innhyllet dig i vrede og forfulgte oss; du slo ihjel, du sparte ikke.
[44] Du innhyllet dig i skyer, så ingen bønn trengte igjennem.
[45] Til skarn og utskudd gjorde du oss midt iblandt folkene.
[46] De spilte op sin munn mot oss alle våre fiender.
[47] Gru og grav er blitt oss til del, ødeleggelse og undergang.
[48] Bekker av tårer rinner fra mitt øie fordi mitt folks datter er gått under.
[49] Mitt øie rinner og har ikke ro, det får ingen hvile,
[50] før Herrens øie ser ned fra himmelen.
[51] Mitt øie volder min sjel smerte for alle min stads døtres skyld.
[52] Hårdt jaget de mig som en fugl de som var mine fiender uten årsak.
[53] De vilde gjøre ende på mitt liv, de vilde kaste mig i brønnen, og de kastet sten på mig.
[54] Vannene strømmet over mitt hode; jeg sa: Jeg er fortapt.
[55] Jeg påkalte ditt navn, Herre, fra den dypeste brønn.
[56] Du hørte min røst; lukk ikke ditt øre for mitt rop, men la mig få lindring!
[57] Du var nær den dag jeg kalte på dig; du sa: Frykt ikke!
[58] Herre, du har ført min sjels sak, du har frelst mitt liv.
[59] Herre, du har sett den urett jeg har lidt; døm i min sak!
[60] Du har sett all deres hevn, alle deres onde råd mot mig.
[61] Du har hørt deres hån, Herre, alle deres onde råd mot mig,
[62] mine motstanderes tale og deres tanker mot mig den hele dag.
[63] Akt på dem når de sitter, og når de står op! De synger spottesanger om mig.
[64] Du vil gjøre gjengjeld mot dem, Herre, efter deres henders gjerning.
[65] Du vil legge et dekke over deres hjerte, din forbannelse vil bli dem til del.
[66] Du vil forfølge dem i vrede og ødelegge dem, så de ikke mere finnes under Herrens himmel.