Skip to content
Opens in a new window

[1] Vi kunngjør eder, brødre, den nåde som Gud har gitt i Makedonias menigheter,

[2] at enda de var hårdt prøvet med trengsel, så har dog deres overvettes glede og deres dype fattigdom i overstrømmende fylde virket hos dem en rikdom på opriktig kjærlighet.

[3] For efter evne gav de, det vidner jeg, ja over evne, av egen drift;

[4] de bad oss inntrengende om å få lov til å være med i hjelpen til de hellige;

[5] og de gav ikke bare således som vi håpet, men de gav sig selv først til Herren og til oss ved Guds vilje,

[6] så vi bad Titus at likesom han før hadde begynt, således skulde han fullende hos eder også dette kjærlighetsverk.

[7] Men likesom I er rike i alle måter, på tro og på tale og på kunnskap og på all iver og på kjærlighet som I har vakt hos oss, så bli nu og rike i dette kjærlighetsverk!

[8] Dette sier jeg ikke som et bud, men ved andres iver vil jeg også prøve ektheten av eders kjærlighet.

[9] For I kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde, at han for eders skyld blev fattig da han var rik, forat I ved hans fattigdom skulde bli rike.

[10] Og jeg sier min mening i denne sak; for dette er til gagn for eder, I som alt før, fra ifjor av, begynte ikke bare å virke, men og å ville.

[11] Men fullfør nu også verket, forat fullførelsen må svare til viljens redebonhet, efter eders evne!

[12] For er redebonheten forhånden, da er den velbehagelig efter det den har, og ikke efter det den ikke har.

[13] For dette sier jeg, ikke forat andre skal ha lettelse og I trengsel,

[14] men forat det skal være likelighet; i den nuværende tid kommer eders overflod deres trang til hjelp, forat også deres overflod må komme eders trang til hjelp, forat det må være likelighet,

[15] som skrevet står: Den som sanket meget, hadde ikke overflod, og den som sanket lite, hadde ikke trang.

[16] Men Gud være takk, som har inngitt den samme iver for eder i Titus’ hjerte!

[17] for han tok gjerne imot min tilskyndelse, ja, hans iver er så stor at han av egen drift drar ut til eder.

[18] Og med ham sender vi og den bror som ved sin virksomhet for evangeliet har vunnet ros i alle menigheter,

[19] Og ikke bare det, men som også er valgt av menighetene til å reise sammen med oss med denne kjærlighetsgave som kommer i stand ved vår tjeneste, for å fremme Herrens egen ære og vår redebonhet;

[20] for derved undgår vi at nogen skal kunne laste oss for noget som vedkommer denne rike gave som kommer i stand ved vår tjeneste,

[21] da vi legger vinn på det som er godt, ikke alene i Herrens, men og i menneskers øine.

[22] Og med dem sender vi vår bror, som vi ofte på mange måter har funnet ivrig, men nu meget ivrigere på grunn av den store tillit han har til eder.

[23] Hvad enten det da gjelder Titus, så er han min medbroder og medarbeider hos eder, eller det gjelder våre brødre, så er de menighetsutsendinger, Kristi ære.

[24] Så vis dem altså sannheten av eders kjærlighet og av den ros vi har gitt eder, for menighetenes åsyn!

2. Korinterbrev — Chapters