[1] De eldste blandt eder formaner jeg som medeldste og vidne om Kristi lidelser, som den som og har del i den herlighet som skal åpenbares:
[2] Vokt den Guds hjord som er hos eder, og ha tilsyn med den, ikke av tvang, men frivillig, ikke for ussel vinnings skyld, men av villig hjerte,
[3] heller ikke som de som vil herske over sine menigheter, men således at I blir mønster for hjorden;
[4] og når overhyrden åpenbares, skal I få ærens uvisnelige krans.
[5] Likeså skal I yngre underordne eder under de eldre, og I alle skal iklæ eder ydmykhet mot hverandre; for Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.
[6] Ydmyk eder derfor under Guds veldige hånd, forat han kan ophøie eder i sin tid,
[7] og kast all eders sorg på ham! for han har omsorg for eder.
[8] Vær edrue, våk! Eders motstander djevelen går omkring som en brølende løve og søker hvem han kan opsluke;
[9] stå ham imot, faste i troen, for I vet at de samme lidelser er lagt på eders brødre i verden.
[10] Men all nådes Gud, som kalte eder til sin evige herlighet i Kristus Jesus, efter en kort tids lidelse, han skal dyktiggjøre, stadfeste, styrke, grunnfeste eder;
[11] ham tilhører makten i all evighet. Amen.
[12] Med Silvanus, den trofaste bror - det holder jeg ham for - skriver jeg kortelig til eder for å formane og vidne at dette er Guds sanne nåde som I står i.
[13] Den medutvalgte menighet i Babylon hilser eder, likeså Markus, min sønn.
[14] Hils hverandre med kjærlighets kyss! Fred være med alle eder som er i Kristus!