[1] Avlegg derfor all ondskap og all svik og også hykleri og avind og all baktalelse,
[2] og lenges som nyfødte barn efter den åndelige uforfalskede melk, forat I kan vokse ved den til frelse,
[3] så sant I har smakt at Herren er god!
[4] Kom til ham, den levende sten, som vel blev forkastet av mennesker, men er utvalgt og kostelig for Gud,
[5] og bli også I opbygget som levende stener til et åndelig hus, et hellig presteskap til å frembære åndelige offer, som tekkes Gud ved Jesus Kristus.
[6] For det heter i Skriften: Se, jeg legger i Sion en hjørnesten, utvalgt, kostelig, og den som tror på ham, skal ingenlunde bli til skamme.
[7] Eder altså som tror, hører æren til; men for de vantro er den sten som bygningsmennene forkastet, blitt til hjørnesten og snublesten og anstøtsklippe,
[8] disse som snubler ved sin vantro mot ordet; dertil er de og satt.
[9] Men I er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, forat I skal forkynne hans dyder som kalte eder fra mørke til sitt underfulle lys,
[10] I som fordum ikke var et folk, men nu er Guds folk, I som ikke hadde funnet miskunn, men nu har fått miskunn.
[11] I elskede! jeg formaner eder som fremmede og utlendinger at I avholder eder fra de kjødelige lyster, som strider mot sjelen,
[12] så I lar eders ferd iblandt hedningene være god, forat de mens de baktaler eder som ugjerningsmenn, kan se eders gode gjerninger og for deres skyld prise Gud på besøkelsens dag.
[13] Vær derfor all menneskelig ordning undergitt for Herrens skyld, enten det nu er kongen som den høieste,
[14] eller landshøvdinger som utsendinger fra ham til straff for ugjerningsmenn, men til ros for dem som gjør godt.
[15] For således er det Guds vilje at I ved å gjøre det gode skal målbinde de uvettige menneskers vankundighet,
[16] som frie, og ikke som de som har friheten til ondskaps skjul, men som Guds tjenere.
[17] Ær alle, elsk broderskapet, frykt Gud, ær kongen!
[18] I tjenere! vær eders herrer undergitt i all frykt, ikke bare de gode og rimelige, men også de vrange!
[19] For dette finner nåde, om nogen av samvittighet for Gud finner sig i sorger når han lider urettferdig.
[20] For hvad ros er det om I er tålmodige når I synder og får straff for det? Men om I er tålmodige når I gjør det gode og allikevel må lide, da finner dette nåde hos Gud.
[21] For dertil blev I og kalt, fordi også Kristus led for eder og efterlot eder et eksempel, forat I skal følge efter i hans fotspor,
[22] han som ikke gjorde synd, og i hvis munn det ikke blev funnet svik,
[23] han som ikke skjelte igjen når han blev utskjelt, ikke truet når han led, men overlot det til ham som dømmer rettferdig;
[24] han som bar våre synder på sitt legeme op på treet, forat vi skal avdø fra våre synder og leve for rettferdigheten, han ved hvis sår I er lægt.
[25] For I var villfarende som får, men har nu omvendt eder til eders sjelers hyrde og tilsynsmann.