[1] For jeg vil ikke, brødre, at I skal være uvitende om at våre fedre var alle under skyen og gikk alle gjennem havet
[2] og blev alle døpt til Moses i skyen og i havet,
[3] og de åt alle den samme åndelige mat
[4] og drakk alle den samme åndelige drikk; for de drakk av den åndelige klippe som fulgte dem, og klippen var Kristus;
[5] allikevel hadde Gud ikke behag i de fleste av dem; for de blev slått ned i ørkenen.
[6] Men disse ting skjedde som forbilleder for oss, forat ikke vi skal ha lyst til det onde, likesom de hadde lyst til det.
[7] Bli heller ikke avgudsdyrkere, likesom nogen av dem, som skrevet er: Folket satte sig ned for å ete og drikke og stod op for å leke!
[8] La oss heller ikke drive hor, likesom nogen av dem drev hor og falt på én dag tre og tyve tusen!
[9] La oss heller ikke friste Kristus, likesom nogen av dem fristet ham og blev ødelagt av slanger!
[10] Knurr heller ikke, likesom nogen av dem knurret og blev ødelagt av ødeleggeren!
[11] Dette hendte dem som forbilleder, men det er skrevet til formaning for oss, til hvem de siste tider er kommet.
[12] Derfor, den som tykkes sig å stå, han se til at han ikke faller!
[13] Eder har ingen fristelse møtt som mennesker ikke kan bære; og Gud er trofast, som ikke skal la eder fristes over evne, men gjøre både fristelsen og dens utgang, så I kan tåle den.
[14] Derfor, mine elskede, fly fra avgudsdyrkelsen!
[15] Jeg taler til eder som til forstandige; døm selv det jeg sier!
[16] Velsignelsens kalk som vi velsigner, er den ikke samfund med Kristi blod? Brødet som vi bryter, er det ikke samfund med Kristi legeme?
[17] Fordi der er ett brød, er vi ett legeme, enda vi er mange; for vi har alle del i det ene brød.
[18] Se til Israel efter kjødet: Har ikke de som eter offerne, samfund med alteret?
[19] Hvad mener jeg altså? at det er noget avguds-offer til? eller at det er nogen avgud til?
[20] Nei, men at det de ofrer, det ofrer de til onde ånder og ikke til Gud; men jeg vil ikke at I skal komme i samfund med de onde ånder.
[21] I kan ikke drikke Herrens kalk og onde ånders kalk; I kan ikke ha del I Herrens bord og i onde ånders bord.
[22] Eller tør vi egge Herren til nidkjærhet? vi er vel ikke sterkere enn han?
[23] Jeg har lov til alt, men ikke alt gagner; jeg har lov til alt, men ikke alt opbygger.
[24] Ingen søke sitt eget, men enhver søke den annens beste!
[25] Alt det som selges i slakterboden, kan I ete uten at I for samvittighetens skyld spør mere efter det;
[26] for jorden og alt det som fyller den, hører Herren til.
[27] Og dersom nogen av de vantro ber eder til gjest, og I vil gå dit, da kan I ete alt som settes frem for eder, uten at I for samvittighetens skyld spør mere efter det.
[28] Men dersom nogen sier til eder: Dette er avguds-offer, da la være å ete det, for hans skyld som sa eder det, og for samvittighetens skyld!
[29] Jeg mener ikke ens egen samvittighet, men næstens. For hvorfor skal min frihet dømmes av en annens samvittighet?
[30] Dersom jeg nyter det med takk, hvorfor skal jeg da spottes for det som jeg takker for?
[31] Enten I altså eter eller drikker, eller hvad I gjør, så gjør alt til Guds ære!
[32] Vær uten anstøt både for jøder og for grekere og for Guds menighet,
[33] likesom også jeg i alt streber å tekkes alle og ikke tenker på mitt eget gagn, men på de manges, at de må bli frelst.