[1] Så førte de Guds ark inn og satte den midt i det telt som David hadde reist for den, og de bar frem brennoffer og takkoffer for Guds åsyn.
[2] Og da David var ferdig med å ofre brennofferet og takkofferne, velsignet han folket i Herrens navn.
[3] Og han utdelte til hver enkelt i Israel, både mann og kvinne, et brød og et stykke kjøtt og en rosinkake.
[4] Og han satte nogen av levittene til å gjøre tjeneste foran Herrens ark og til å prise og takke og love Herren, Israels Gud:
[5] Asaf var den øverste, næst efter ham kom Sakarja og så Je’iel og Semiramot og Jehiel og Mattitja og Eliab og Benaja og Obed-Edom og Je’iel med harper og citarer; Asaf skulde slå på cymblene
[6] og prestene Benaja og Jahasiel stadig blåse i trompetene foran Guds pakts-ark.
[7] Den dag satte David første gang Asaf og hans brødre til å synge Herrens pris:
[8] Pris Herren, påkall hans navn, kunngjør blandt folkene hans store gjerninger!
[9] Syng for ham, lovsyng ham, grund på alle hans undergjerninger!
[10] Ros eder av hans hellige navn! Deres hjerte glede sig som søker Herren!
[11] Spør efter Herren og hans makt, søk hans åsyn all tid!
[12] Kom i hu hans undergjerninger som han har gjort, hans under og hans munns dommer,
[13] I, hans tjener Israels avkom, Jakobs barn, hans utvalgte!
[14] Han er Herren vår Gud; hans dommer er over all jorden.
[15] Kom evindelig hans pakt i hu, det ord han fastsatte for tusen slekter,
[16] den pakt han gjorde med Abraham, og hans ed til Isak!
[17] Han stadfestet den som en rett for Jakob, som en evig pakt for Israel,
[18] idet han sa: Dig vil jeg gi Kana’ans land til arvelodd,
[19] da I var en liten flokk, få og fremmede der.
[20] Og de vandret fra folk til folk og fra et rike til et annet folk.
[21] Han tillot ikke nogen å gjøre vold imot dem, og han straffet konger for deres skyld:
[22] Rør ikke ved mine salvede, og gjør ikke mine profeter noget ondt!
[23] Syng for Herren, all jorden! Forkynn fra dag til dag hans frelse!
[24] Fortell blandt hedningene hans ære, blandt alle folkene hans undergjerninger!
[25] For stor er Herren og høilovet, og forferdelig er han over alle guder.
[26] For alle folkenes guder er intet; men Herren har gjort himmelen.
[27] Høihet og herlighet er for hans åsyn, styrke og glede er på hans sted.
[28] Gi Herren, I folkeslekter, gi Herren ære og makt!
[29] Gi Herren hans navns ære, bær frem gaver og kom for hans åsyn, tilbed Herren i hellig prydelse!
[30] Bev for hans åsyn, all jorden! Jorderike står fast, det rokkes ikke.
[31] Himmelen glede sig, og jorden fryde Sig, og de skal si iblandt hedningene: Herren er blitt konge.
[32] Havet bruse og alt som fyller det! Marken fryde sig og alt som er på den!
[33] Da jubler trærne i skogen for Herrens åsyn; for han kommer for å dømme jorden.
[34] Lov Herren! For han er god, hans miskunnhet varer evindelig.
[35] Og si: Frels oss, du vår frelses Gud, og samle oss og utfri oss fra hedningene til å love ditt hellige navn, rose oss av å kunne prise dig!
[36] Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet og til evighet! Og alt folket sa amen og lovet Herren.
[37] Så lot han Asaf og hans brødre bli der foran Herrens pakts-ark for stadig å gjøre tjeneste foran arken, hver dag det som skulde gjøres på den dag,
[38] og Obed-Edom og deres brødre, åtte og seksti, Obed-Edom, sønn av Jeditun, og Hosa som dørvoktere.
[39] Men presten Sadok og hans brødre prestene lot han bli foran Herrens tabernakel på haugen i Gibeon.
[40] forat de stadig skulde ofre Herren brennoffer på brennofferalteret morgen og aften og gjøre alt det som skrevet står i den lov som Herren hadde gitt Israel,
[41] og sammen med dem Heman og Jedutun og de andre utvalgte, som var nevnt ved navn, forat de skulde love Herren, fordi hans miskunnhet varer evindelig,
[42] og hos dem - Heman og Jedutun - var der trompeter og cymbler til bruk for dem som skulde spille, og likeledes andre instrumenter til sangen ved gudstjenesten. Og Jedutuns sønner var dørvoktere.
[43] Derefter drog alt folket hver til sitt, og David vendte hjem for å velsigne sitt hus.