[1] Kongen i Tyrus Hiram skikket sendemenn til David med sedertre, og han sendte stenhuggere og tømmermenn til å bygge et hus for ham.
[2] Og David forstod at Herren hadde stadfestet hans kongedømme over Israel; for hans rike var blitt hevet høit for hans folk Israels skyld.
[3] David tok ennu flere hustruer i Jerusalem, og han fikk ennu flere sønner og døtre.
[4] Dette er navnene på de sønner han fikk i Jerusalem: Sammua og Sobab, Natan og Salomo
[5] og Jibhar og Elisua og Elpelet
[6] og Nogah og Nefeg og Jafia
[7] og Elisama og Be’eljada og Elifelet.
[8] Da filistrene hørte at David var salvet til konge over hele Israel, drog alle filistrene ut for å søke efter David; og da David hørte det, drog han ut imot dem.
[9] Og filistrene kom og spredte sig utover i Refa’im-dalen.
[10] Da spurte David Gud: Skal jeg dra ut mot filistrene, og vil du gi dem i min hånd? Og Herren svarte: Dra ut! Så vil jeg gi dem i din hånd.
[11] Så drog de op til Ba’al-Perasim, og der slo David dem, og David sa: Gud har brutt igjennem mine fiender ved min hånd, som vannene bryter igjennem. Derfor blev dette sted kalt Ba’al-Perasim.
[12] Der lot de efter sig sine guder, og David bød at de skulde brennes op med ild.
[13] Men filistrene kom igjen og spredte sig utover i dalen.
[14] Og David spurte atter Gud, og Gud sa til ham: Du skal ikke dra op efter dem; vend dig fra dem og ta en omvei, så du kommer over dem midt for bakatrærne,
[15] og når du hører lyden av skritt i bakatrærnes topper, da skal du dra ut i striden; for Gud har draget ut foran dig for å slå filistrenes hær.
[16] David gjorde som Gud hadde befalt ham, og de slo filistrenes hær og forfulgte dem fra Gibeon og like til Geser.
[17] og Davids navn kom ut i alle landene, og Herren lot frykt for ham komme over alle folkene.