[1] I den åttende måneden i Darius’ andre regjeringsår kom Herrens ord til profeten Sakarja, sønn av Berekja, sønn av Iddo, og det lød så:
[2] Stor var Herrens vrede mot deres fedre.
[3] Og du skal si til dem: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Vend om til meg, sier Herren, hærskarenes Gud, så vil jeg vende om til dere, sier Herren, hærskarenes Gud.
[4] Vær ikke lik deres fedre, som de tidligere profeter formante med disse ordene: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Vend om fra deres onde veier og deres onde gjerninger! - Men de hørte ikke og aktet ikke på meg, sier Herren.
[5] Deres fedre, hvor er de? Og profetene, kan de leve til evig tid?
[6] Men mine ord og mine råd, som jeg bød mine tjenere profetene å forkynne, har ikke de nådd deres fedre? Så måtte de vende om og si: Som Herren, hærskarenes Gud, hadde i sinne å gjøre med oss etter våre veier og gjerninger, slik har han gjort med oss!
[7] På den tjuefjerde dagen i den ellevte måneden, det er måneden sebat, i Darius’ andre år, kom Herrens ord til profeten Sakarja, sønn av Berekja, sønn av Iddo, og det lød så:
[8] Jeg hadde et syn om natten: Jeg så en mann som red på en rød hest. Han stanset blant myrtetrærne i dalbunnen. Bak ham var det røde, blakke og hvite hester.
[9] Da sa jeg: Hva er dette, herre? Og engelen som talte med meg, sa til meg: Jeg vil la deg se hva dette er.
[10] Da tok mannen som hadde stanset blant myrtetrærne, til orde og sa: Dette er de som Herren har sendt ut for å fare omkring på jorden.
[11] Og de svarte Herrens engel, som sto blant myrtetrærne, og sa: Vi har dratt omkring på jorden og sett at hele jorden er rolig og stille.
[12] Da tok Herrens engel til orde og sa: Herre, hærskarenes Gud! Hvor lenge skal det vare før du forbarmer deg over Jerusalem og Judas byer, som du har vært vred på nå i sytti år?
[13] Og Herren svarte engelen som talte med meg, med gode og trøstefulle ord.
[14] Og engelen som talte med meg, sa til meg: Rop ut disse ordene: Jeg er meget nidkjær for Jerusalem og Sion!
[15] Og jeg er meget vred på de trygge hedningefolkene. For jeg var bare litt vred, men de hjalp med til ulykken.
[16] Derfor sier Herren så: Jeg vender meg igjen til Jerusalem med miskunn. Mitt hus skal bygges der, sier Herren, hærskarenes Gud. Og målesnoren skal strekkes ut over Jerusalem.
[17] Rop igjen og si: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Enda en gang skal mine byer flyte over av det som godt er. Herren skal enda en gang trøste Sion og enda en gang utvelge Jerusalem.