[1] Er det da noen trøst i Kristus, er det noen oppmuntring i kjærligheten, er det noe samfunn i Ånden, finnes det noen medfølelse og barmhjertighet,
[2] da gjør min glede fullkommen, så dere har det samme sinn og den samme kjærlighet, ja, med én sjel har det ene sinn.
[3] Gjør ikke noe av ærgjerrighet eller av lyst til tom ære, men akt hverandre i ydmykhet høyere enn dere selv.
[4] Ingen må bare se på sitt eget, men enhver må også ha de andres gagn for øye.
[5] La dette sinn være i dere, som òg var i Kristus Jesus,
[6] han som, da han var i Guds skikkelse, ikke holdt det for et røvet bytte å være Gud lik,
[7] men uttømte seg selv idet han tok en tjeners skikkelse på seg, da han kom i menneskers liknelse. Og da han i sin ferd var funnet som et menneske,
[8] fornedret han seg selv og ble lydig til døden - ja, døden på korset.
[9] Derfor har òg Gud høyt opphøyet ham og gitt ham det navnet som er over alle navn,
[10] for at i Jesu navn skal hvert kne bøye seg, deres som er i himmelen og på jorden og under jorden,
[11] og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære.
[12] Mine elskede, likesom dere alltid har vært lydige, så arbeid på deres frelse med frykt og beven - ikke bare som da jeg var hos dere, men enda mer nå når jeg er borte fra dere.
[13] For Gud er den som virker i dere både å ville og å virke til hans gode behag.
[14] Gjør alt uten knurr og tvil,
[15] så dere kan være uklanderlige og rene, Guds ulastelige barn midt i en vrang og forvendt slekt. Dere skinner blant dem som lys i verden,
[16] idet dere holder fram livets ord, til ros for meg på Kristi dag, at jeg ikke løp forgjeves eller arbeidet forgjeves.
[17] Men om jeg og blir ofret når jeg gjør altertjeneste og bærer deres tro fram som offer, så er jeg glad, og gleder meg sammen med dere alle.
[18] Gjør så dere det samme: Vær glade, og gled dere sammen med meg!
[19] Jeg har det håp i Herren Jesus at jeg snart kan sende Timoteus til dere, for at også jeg kan få godt mot når jeg får vite hvordan det står til med dere.
[20] Jeg har ingen likesinnet, som kan ha ekte omsorg for dere,
[21] for de søker alle sitt eget, ikke det som hører Kristus Jesus til.
[22] Men hans prøvede troskap kjenner dere. Som en sønn hjelper sin far, slik har han stått sammen med meg i tjenesten for evangeliet.
[23] Ham håper jeg da å kunne sende så snart jeg får vite hvordan det går med min sak.
[24] Men jeg har den tillit i Herren at også jeg selv snart skal komme.
[25] Jeg fant det likevel nødvendig å sende Epafroditus til dere. Han er min bror og medarbeider og medstrider, som dere sendte for å gi meg den hjelpen jeg trengte.
[26] Han lengtet etter dere alle og var urolig fordi dere hadde fått høre at han var syk.
[27] Han var også virkelig syk, døden nær. Men Gud forbarmet seg over ham, ja, ikke bare over ham, men også over meg, så jeg ikke skulle få sorg på sorg.
[28] Derfor er det desto mer om å gjøre for meg å sende ham av sted, så dere kan ha gleden over å se ham igjen - og jeg selv være fri for bekymring.
[29] Ta da imot ham i Herren med all glede, og hold slike som ham i ære.
[30] For det var på grunn av arbeidet for Kristus han kom døden nær. Han satte livet på spill for å kunne utfylle savnet av dere i tjenesten for meg.