[1] Utsagn om Ninive, en bok om elkositten Nahums syn.
[2] En nidkjær og hevnende Gud er Herren. En hevner er Herren, full av harme. En hevner er Herren mot sine motstandere, en som gjemmer på vrede mot sine fiender.
[3] Herren er langmodig. Men han er stor i kraft, og han lar ikke den skyldige være ustraffet. I virvelvind og storm går hans vei, skyer er støvet under hans føtter.
[4] Han truer havet og tørker det ut. Han tørker ut alle elver. Basan og Karmel visner, Libanons blomst visner.
[5] Fjellene skjelver for ham og haugene smelter. Jorden bever for hans åsyn, jorderike og alle de som bor der.
[6] Hvem holder stand mot hans harme? Hvem holder ut hans brennende vrede? Hans harme strømmer fram som en ild, og fjellene styrter sammen for ham.
[7] Herren er god, et vern på trengselens dag. Han kjenner dem som tar sin tilflukt til ham.
[8] Men med en ødeleggende flom skal han gjøre til intet grunnen hun står på, og mørket skal forfølge hans fiender.
[9] Hva er det dere pønsker på mot Herren? Han skal gjøre fullstendig ende på dere, trengselen skal ikke komme to ganger!
[10] Er de så sammenflettet som torner, og så fulle som deres drukkenskap kan gjøre dem, så blir de like fullt fortært som tørr halm.
[11] Fra deg gikk det ut en som tenkte ut ondt mot Herren, en som la fordervede råd.
[12] Så sier Herren: selv om de er fulle av styrke og mange i tall, så skal de likevel bli slått ned - og borte er de. Har jeg plaget deg, så vil jeg ikke plage deg mer!
[13] Nå vil jeg bryte det åket han la på deg og rive i stykker dine lenker.
[14] Men om deg har Herren gitt denne befalingen: Det skal ikke mer bli født noen som bærer ditt navn. Jeg vil utrydde både utskårne og støpte gudebilder fra din guds hus. Jeg vil gjøre i stand en grav til deg, for du er funnet for lett.