[1] Da nå Herren visste at fariseerne hadde hørt at Jesus vant flere disipler og døpte flere enn Johannes
[2] - enda Jesus selv ikke døpte, men disiplene hans -
[3] da forlot han Judea og dro igjen til Galilea.
[4] Han måtte da reise gjennom Samaria.
[5] Han kom da til en by i Samaria som heter Sykar. Den ligger i nærheten av det jordstykket Jakob ga sin sønn Josef.
[6] Der var Jakobs brønn. Jesus var trett etter vandringen, og satt nå der ved brønnen. Det var omkring den sjette time.
[7] Da kommer en kvinne fra Samaria for å dra opp vann. Jesus sier til henne: Gi meg å drikke!
[8] Disiplene hans var gått inn i byen for å kjøpe mat.
[9] Den samaritanske kvinnen sier til ham: Hvordan kan du som er jøde, be meg, en samaritansk kvinne, om å få drikke? Jøder har nemlig ikke omgang med samaritanere.
[10] Jesus svarte og sa til henne: Kjente du Guds gave, og visste du hvem det er som sier til deg: Gi meg å drikke - så hadde du bedt ham, og han ville gi deg levende vann!
[11] Kvinnen sier til ham: Herre, du har ikke noe å dra opp vann med, og brønnen er dyp. Hvor har du da det levende vannet fra?
[12] Du er da vel ikke større enn vår far Jakob, som ga oss brønnen og selv drakk av den, og likeså hans sønner og buskapen hans?
[13] Jesus svarte og sa til henne: Hver den som drikker av dette vannet, blir tørst igjen.
[14] Men den som drikker av det vannet jeg vil gi ham, skal aldri i evighet tørste, men det vannet jeg vil gi ham, blir i ham en kilde med vann som veller fram til evig liv.
[15] Kvinnen sier til ham: Herre, gi meg dette vannet, så jeg kan slippe å tørste og gå hit for å dra opp vann!
[16] Han sier til henne: Gå og rop på mannen din, og kom så hit.
[17] Kvinnen svarte: Jeg har ingen mann. Jesus sa til henne: Med rette sa du: Jeg har ingen mann!
[18] For du har hatt fem menn, og den du nå har, er ikke din mann. Der talte du sant.
[19] Kvinnen sier til ham: Herre, jeg ser at du er en profet!
[20] Våre fedre tilba på dette fjellet, og dere sier at Jerusalem er stedet hvor en bør tilbe.
[21] Jesus sier til henne: Tro meg, kvinne! Den time kommer da dere verken skal tilbe Faderen på dette fjell eller i Jerusalem.
[22] Dere tilber det dere ikke kjenner. Vi tilber det vi kjenner, for frelsen kommer fra jødene.
[23] Men den time kommer, og er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Faderen i ånd og sannhet. For det er slike tilbedere Faderen vil ha.
[24] Gud er ånd, og de som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet.
[25] Kvinnen sier til ham: Jeg vet at Messias kommer - han som kalles Kristus. Når han kommer, skal han forkynne oss alt.
[26] Jesus sier til henne: Jeg er det, jeg som taler med deg.
[27] I det samme kom disiplene hans, og de undret seg over at han talte med en kvinne. Likevel spurte ingen: Hva vil du henne? eller: Hvorfor taler du med henne?
[28] Kvinnen lot da vannkrukken sin stå og gikk inn i byen. Og hun sa til folket der:
[29] Kom og se en mann som har sagt meg alt det jeg har gjort! Han skulle vel ikke være Messias?
[30] De dro da ut fra byen og kom til ham.
[31] I mellomtiden sa disiplene til ham: Rabbi, et!
[32] Men han sa til dem: Jeg har mat å ete som dere ikke vet om!
[33] Disiplene sa da seg imellom: Kan noen ha brakt mat til ham?
[34] Jesus sier til dem: Min mat er å gjøre hans vilje som har sendt meg, og å fullføre hans gjerning.
[35] Sier ikke dere at det ennå er fire måneder, og så kommer høsten? Se, jeg sier dere: Løft deres øyne og se markene, de er alt hvite til høst!
[36] Den som høster, får lønn, og han samler inn grøde til evig liv, for at både den som sår og den som høster, kan glede seg sammen.
[37] For her er det et sant ord at én sår og en annen høster.
[38] Jeg har sendt dere ut for å høste det dere ikke har arbeidet med. Andre har arbeidet, og dere er kommet inn i deres arbeid.
[39] Det var mange av samaritanerne fra denne byen som trodde på Jesus på grunn av kvinnens ord da hun vitnet: Han har sagt meg alt det jeg har gjort.
[40] Da nå samaritanerne kom til ham, ba de ham å bli hos dem. Og han ble der to dager.
[41] Og mange flere kom til tro på grunn av hans ord.
[42] Og de sa til kvinnen: Nå tror vi ikke lenger på grunn av det du sa. For nå har vi selv hørt, og vi vet at han i sannhet er verdens frelser.
[43] Men etter de to dagene dro han derfra til Galilea.
[44] For Jesus selv vitnet at en profet blir ikke aktet på sitt eget hjemsted.
[45] Da han nå kom til Galilea, tok galileerne imot ham, fordi de hadde sett alt det han hadde gjort i Jerusalem på høytiden. For også de var kommet til høytiden.
[46] Han kom igjen til Kana i Galilea, der hvor han hadde gjort vann til vin. Og i Kapernaum var det en kongelig embetsmann som hadde en sønn som var syk.
[47] Da han fikk høre at Jesus var kommet fra Judea til Galilea, gikk han av sted til ham og ba ham om å komme ned og helbrede sønnen hans, for han var døden nær.
[48] Jesus sa da til ham: Dersom dere ikke ser tegn og under, vil dere ikke tro.
[49] Kongens mann sier til ham: Herre, kom ned før barnet mitt dør!
[50] Jesus sier til ham: Gå hjem, din sønn lever! Mannen trodde det ordet Jesus sa til ham, og gikk.
[51] Allerede mens han var på hjemveien, kom hans tjenere ham i møte og fortalte at gutten hans levde.
[52] Han spurte dem da om den timen da det var blitt bedre med ham. De sa til ham: I går ved den sjuende time forlot feberen ham.
[53] Faren skjønte da at det var ved den samme timen da Jesus sa til ham: Din sønn lever! Og han trodde, han selv og hele hans hus.
[54] Dette andre tegnet gjorde Jesus da han var kommet fra Judea til Galilea.