[1] Herrens ord kom til meg, og det lød så:
[2] Menneskesønn! Vend ditt ansikt mot Se’ir-fjellet og profeter mot det!
[3] Du skal si til det: Så sier Herren Herren: Se, jeg kommer over deg, du Se’ir-fjell, og jeg vil rekke ut min hånd mot deg og gjøre deg til en ørken, en ødemark.
[4] Dine byer vil jeg gjøre til ruinhauger, og du selv skal bli til en ørken. Og du skal kjenne at jeg er Herren.
[5] Fordi du bærer på et evig fiendskap og overga Israels barn i sverdets vold - i deres ulykkes tid, da den misgjerningen skjedde som førte til undergang,
[6] derfor, så sant jeg lever, sier Herren Herren, vil jeg gjøre deg til blod, og blod skal forfølge deg. Fordi du ikke hatet blod, skal blod forfølge deg.
[7] Jeg vil gjøre Se’ir-fjellet til en ørken, en ødemark, og utrydde av det både den som drar fram, og den som drar tilbake.
[8] Jeg vil fylle fjellene der med drepte menn. På dine hauger og i dine daler og i alle dine bekker skal det falle menn som er drept ved sverd.
[9] Til evige ørkener vil jeg gjøre deg, og dine byer skal ikke reise seg igjen. Dere skal kjenne at jeg er Herren.
[10] Fordi du sa: De to folkene og de to landene skal bli mine, vi vil ta dem i eie, enda Herren har vært der,
[11] - derfor vil jeg, så sant jeg lever, sier Herren Herren, gjøre med deg etter min vrede og etter den misunnelse du har lagt for dagen i ditt hat mot dem. Jeg skal bli kjent blant dem når jeg dømmer deg.
[12] Og du skal kjenne at jeg, Herren, har hørt alle de spottordene som du har talt mot Israels fjell, da du sa: De er ødelagt, vi har fått dem for å livnære oss!
[13] Dere talte overmodig mot meg med deres munn og brukte mange ord mot meg. Jeg har nok hørt det.
[14] Så sier Herren Herren: Mens hele jorden gleder seg, vil jeg legge deg øde.
[15] Fordi du gledet deg da Israels hus’ arv ble ødelagt, så vil jeg gjøre det samme med deg. En ørken skal Se’ir-fjellet og hele Edom bli. Og de skal kjenne at jeg er Herren.