[1] Så gikk Moses fra Moabs ødemarker opp på Nebo-fjellet, på Pisgas topp, som ligger rett imot Jeriko. Og Herren lot ham se ut over hele landet: Gilead like til Dan
[2] og hele Naftalis og Efra’ims og Manasses land og hele Judas land helt til havet i vest
[3] og sydlandet og Jordan-sletten, dalen ved Jeriko, Palmebyen, helt til Soar.
[4] Og Herren sa til ham: Dette er det landet som jeg med ed har lovt Abraham, Isak og Jakob idet jeg sa: Din ætt vil jeg gi det! Nå har jeg latt deg se det med dine øyne, men du skal ikke få komme inn i det.
[5] Så døde Moses, Herrens tjener, der i Moabs land slik Herren hadde sagt.
[6] Og han begravde ham i dalen i Moabs land midt imot Bet-Peor, og ingen vet til denne dag hvor graven hans er.
[7] Moses var ett hundre og tjue år gammel da han døde. Hans øye var ikke sløvet, og hans kraft var ikke veket bort.
[8] Og Israels barn gråt over Moses på Moabs ødemarker i tretti dager. Da var gråtens dager til ende, sorgen over Moses.
[9] Og Josva, Nuns sønn, var fylt med visdoms ånd, for Moses hadde lagt sine hender på ham. Og Israels barn var lydige mot ham og gjorde som Herren hadde befalt Moses.
[10] Men det sto ikke mer fram noen profet i Israel som Moses, han som Herren kjente ansikt til ansikt -
[11] slik at han gjorde alle de tegn og under som Herren sendte ham for å gjøre i landet Egypt, med farao og alle hans tjenere og hele hans land,
[12] og hele den veldige kraften og alle de store, forferdelige gjerningene som Moses gjorde for hele Israels øyne.