[1] Den eldste - til Gajus, min kjære, som jeg elsker i sannhet.
[2] Du kjære! Jeg ønsker at du i alle ting må ha det godt og være ved god helse, likesom din sjel har det godt.
[3] For jeg ble meget glad da det kom noen brødre og vitnet om din sannhet, slik som du vandrer i sannhet.
[4] Større glede har jeg ikke enn dette at jeg hører mine barn vandrer i sannheten.
[5] Du kjære! Du gjør en trofast gjerning med det du gjør mot brødrene, enda de er fremmede.
[6] De har vitnet for menigheten om din kjærlighet. Du gjør vel med å hjelpe dem på vei, slik det er verdig for Gud.
[7] For det var for hans navns skyld at de dro av sted, og de tar ikke imot noen hjelp fra hedningene.
[8] Derfor skylder vi å ta oss av slike, så vi kan bli medarbeidere for sannheten.
[9] Jeg har skrevet noe til menigheten. Men Diotrefes, som gjerne vil være den fremste blant dem, tar ikke imot oss.
[10] Derfor vil jeg minne om de gjerningene han gjør, når jeg kommer. Han baktaler oss med onde ord. Og han nøyer seg ikke med det: Selv tar han ikke imot brødrene, og dem som vil gjøre det, hindrer han i det og støter dem ut av menigheten.
[11] Du kjære! Ta ikke etter det onde, men det gode! Den som gjør det gode, er av Gud. Den som gjør det onde, har ikke sett Gud.
[12] Demetrius har godt vitnesbyrd av alle, ja, av sannheten selv. Også vi gir ham godt vitnesbyrd, og du vet at vårt vitnesbyrd er sant.
[13] Jeg kunne ha mye å skrive til deg, men jeg vil ikke skrive det til deg med penn og blekk.
[14] Men jeg håper at jeg snart skal få se deg, og da skal vi tale sammen muntlig.
[15] Fred være med deg! Vennene hilser deg. Hils vennene, hver enkelt av dem ved navn.