[1] Bli da du, min sønn, sterk ved nåden i Kristus Jesus!
[2] Det du har hørt av meg i mange vitners nærvær, overgi det til trofaste mennesker, som også er i stand til å lære andre.
[3] Lid ondt med meg som en god Kristi Jesu stridsmann!
[4] Ingen som gjør krigstjeneste, blander seg inn i dagliglivets sysler, for han vil gjøre sin hærfører til lags.
[5] Og den som kjemper på idrettsbanen, får ikke seierskransen uten at han følger reglene.
[6] Bonden som arbeider, skal først ha sin del av fruktene.
[7] Tenk over det jeg sier! For Herren skal gi deg forstand på alt.
[8] Kom Jesus Kristus i hu, han som er reist opp fra de døde, av Davids ætt, etter mitt evangelium.
[9] For dette evangelium er det jeg lider ondt, like til det å være lenket som en forbryter. Men Guds ord er ikke bundet.
[10] Derfor utholder jeg alt for de utvalgtes skyld, for at også de skal få frelsen i Kristus Jesus med evig herlighet.
[11] Det er et troverdig ord. For er vi døde sammen med ham, skal vi også leve sammen med ham.
[12] Holder vi ut, skal vi også herske sammen med ham. Fornekter vi, skal også han fornekte oss.
[13] Er vi troløse, så forblir han trofast. For han kan ikke fornekte seg selv.
[14] Dette skal du minne om. For Guds åsyn skal du pålegge dem at de ikke skal ligge i ordkrig, til ingen nytte, men til undergang for dem som hører på.
[15] Legg vinn på å kunne fremstille deg for Gud som en som holder prøve, en arbeider som ikke har noe å skamme seg over, en som deler sannhetens ord rett.
[16] Vend deg bort fra det vanhellige, tomme snakket, for de går bare videre og videre i ugudelighet.
[17] Deres ord vil ete om seg som villkjøtt. Blant dem er Hymeneus og Filetus.
[18] De har fart vill fra sannheten, for de sier at oppstandelsen alt har funnet sted, og hos noen river de ned troen.
[19] Men Guds faste grunnvoll står, og har dette seglet: Herren kjenner sine! - og: Hver den som nevner Herrens navn, skal avstå fra urett!
[20] I et stort hus er det ikke bare kar av gull og sølv, men også av tre og leire. Noen kar er til ærefullt bruk, andre til vanære.
[21] Den som nå har renset seg så han holder seg borte fra disse vanærens kar, blir selv et kar til ære, - helliget, nyttig for husbonden, satt i stand til all god gjerning.
[22] Fly fra ungdommens lyster! Og jag etter rettferdighet, tro, kjærlighet, fred med dem som påkaller Herren av et rent hjerte!
[23] Vis fra deg de tåpelige og uforstandige stridsspørsmålene! For du vet at de føder strid.
[24] Men en Herrens tjener må ikke ligge i strid, men være vennlig mot alle, i stand til å lære andre, villig til å tåle ondt.
[25] Med ydmykhet skal han tilrettevise dem som sier imot, om Gud da kunne gi dem omvendelse, så de kunne kjenne sannheten,
[26] og våkne opp av sin rus i djevelens snare, han som de er fanget av, så de må gjøre hans vilje.