[1] Simon Peter, Jesu Kristi tjener og apostel - til dem som har fått den samme dyrebare troen som vi ved vår Gud og frelser Jesu Kristi rettferdighet:
[2] Nåde og fred bli dere til del i rikt mål gjennom kunnskapen om Gud og Jesus, vår Herre.
[3] Ettersom hans guddommelige makt har gitt oss alt som tjener til liv og gudsfrykt, ved kunnskapen om ham som har kalt oss ved sin egen herlighet og kraft,
[4] og gjennom dette har gitt oss de største og mest dyrebare løfter, for at dere ved dem skulle få del i guddommelig natur, etter at dere har flyktet bort fra fordervelsen i verden som kommer av lysten,
[5] så legg nettopp derfor all vinn på at deres tro viser seg i rett liv, og i det rette liv kunnskap,
[6] og i kunnskapen selvbeherskelse, og i selvbeherskelsen utholdenhet, og i utholdenheten gudsfrykt,
[7] og i gudsfrykten broderkjærlighet, og i broderkjærligheten kjærlighet til alle.
[8] For når disse tingene finnes hos dere og får vokse, viser de at dere ikke er uvirksomme eller ufruktbare i kunnskapen om vår Herre Jesus Kristus.
[9] Men den som ikke har disse tingene, han er nærsynt og blind, og har glemt renselsen fra sine gamle synder.
[10] Vær derfor desto mer ivrige, brødre, etter å gjøre deres kall og utvelgelse fast! For når dere gjør dette, skal dere aldri noen gang snuble,
[11] for på denne måten skal det rikelig bli gitt dere inngang i vår Herre og frelser Jesu Kristi evige rike.
[12] Derfor vil jeg alltid minne dere om dette, enda dere alt vet det og er grunnfestet i sannheten, som er hos dere.
[13] Men jeg mener det er riktig, så lenge jeg er i denne hytten, å vekke dere ved påminnelse.
[14] Jeg vet jo at min hytte brått skal legges ned, som også vår Herre Jesus Kristus varslet meg.
[15] Men jeg vil med iver arbeide for at dere alltid etter min bortgang skal kunne minnes dette.
[16] For det var ikke kløktig uttenkte eventyr vi fulgte, da vi kunngjorde dere vår Herre Jesu Kristi makt og gjenkomst, men vi hadde vært øyenvitner til hans storhet.
[17] For han fikk ære og herlighet av Gud Fader, da en slik røst lød til ham fra den aller høyeste herlighet: Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i.
[18] Og denne røsten hørte vi lyde fra himmelen da vi var sammen med ham på det hellige fjell.
[19] Og desto fastere har vi det profetiske ord, som dere gjør vel i å akte på. Det er som en lampe som lyser på et mørkt sted, inntil dagen lyser fram og morgenstjernen går opp i deres hjerter.
[20] For dere vet først og fremst dette, at ikke noe profetord i Skriften er gitt til egen tydning.
[21] For aldri er noe profetord brakt fram ved menneskers vilje, men de hellige Guds menn talte drevet av Den Hellige Ånd.