[1] Det er et troverdig ord: Om noen gjerne vil ha et tilsynsembete, så er det en god gjerning han har lyst til.
[2] Derfor må en tilsynsmann være uklanderlig, én kvinnes mann, edruelig, sindig, verdig, gjestfri, dyktig til å lære andre,
[3] ikke drikkfeldig, ikke voldsom, men mild, ikke stridslysten eller pengekjær.
[4] Han må styre sitt hus godt og ha lydige barn med all ærbarhet.
[5] Men den som ikke vet å styre sitt eget hus, hvordan kan han ha omsorg for Guds menighet?
[6] Han må ikke være en nyomvendt, for at han ikke skal bli oppblåst og falle under djevelens dom.
[7] Han må også ha godt vitnesbyrd fra dem som er utenfor, så han ikke skal bli til spott og bli fanget i djevelens snare.
[8] Likeså må menighetstjenerne være verdige, ikke tvetungede, ikke henfalne til mye vin, ikke ha lyst til skammelig vinning.
[9] Det må være slike som har troens mysterium i en ren samvittighet.
[10] Også disse skal først prøves, deretter skal en la dem tjene i menigheten, om de er ulastelige.
[11] Likeså med kvinnene: de skal være verdige, ikke fare med baktalelse, men være edruelige og trofaste i alle ting.
[12] En menighetstjener skal være én kvinnes mann, oppdra sine barn og styre sitt hus på en god måte.
[13] For de som har vært gode menighetstjenere, får selv en aktet stilling og stor frimodighet i troen på Kristus Jesus.
[14] Dette skriver jeg til deg, enda jeg håper at jeg snart skal komme til deg.
[15] Men i fall jeg dryger, vil jeg at du skal vite hvordan en bør ferdes i Guds hus, som er den levende Guds menighet, sannhetens støtte og grunnvoll.
[16] Og det må alle bekjenne, - stort er gudsfryktens mysterium: Gud åpenbart i kjød, rettferdiggjort i ånd, sett av engler, forkynt blant folkeslag, trodd i verden, tatt opp i herlighet.