[1] Men David tenkte ved seg selv: En gang kommer jeg nå likevel til å miste livet for Sauls hånd! Jeg har ikke noe godt i vente. Jeg vil flykte til filistrenes land. Så vil Saul holde opp med å lete etter meg i hele Israels land, og jeg slipper ut av hans hånd.
[2] Så brøt David opp og dro med seks hundre mann som var hos ham, over til Akisj, sønn av Maok, kongen i Gat.
[3] Og David ble boende hos Akisj i Gat, både han og mennene hans, hver med sitt hus. David hadde med sine to koner, Akinoam fra Jisre’el og Abiga’il fra Karmel, Nabals kone.
[4] Da Saul fikk vite at David var flyktet til Gat, lette han ikke lenger etter ham.
[5] Så sa David til Akisj: Har jeg funnet nåde for dine øyne, så la meg få et sted å bo i en av landsbyene. Hvorfor skal din tjener bo hos deg i kongebyen?
[6] Da ga Akisj ham samme dag Siklag. Derfor har Siklag tilhørt Judas konger helt til denne dag.
[7] Den tiden David bodde i filistrenes land, var i alt ett år og fire måneder.
[8] David og mennene hans dro ut og overfalt gesjurittene og girsittene og amalekittene. Det var de folk som fra eldgammel tid hadde bodd i det landet som strekker seg bort imot Sur og helt til landet Egypt.
[9] Og hver gang David herjet landet, lot han verken mann eller kvinne bli i live. Han tok både småfe og storfe og esler og kameler og klær og dro så tilbake. Når han så kom til Akisj,
[10] og Akisj spurte: Dere har vel ikke gjort noe utfall i dag? - da svarte David: Jo, i sydlandet, både blant Judas menn og blant jerahme’elittene og kenittene.
[11] David lot verken mann eller kvinne bli i live eller tok dem med seg tilbake, for han tenkte: De kunne fortelle om oss og si: Slik og slik har David gjort. Hele tiden mens han bodde i filisterlandet, handlet han på dette viset.
[12] Og Akisj trodde David og tenkte: Han har gjort seg forhatt blant Israel, folket sitt. Nå kommer han til å være tjeneren min for all tid.