[1] Kong Salomo var konge over hele Israel.
[2] Og dette var hans fremste menn: Asarja, sønn av Sadok, var prest.
[3] Elihoref og Akia, sønner av Sjisja, var statsskrivere. Josjafat, Akiluds sønn, var historieskriver.
[4] Benaja, Jojadas sønn, var høvding over hæren. Sadok og Abjatar var prester.
[5] Asarja, Natans sønn, var høvding over fogdene. Sabud, Natans sønn, var prest, kongens venn.
[6] Akisjar var slottshøvding. Adoniram, Abdas sønn, hadde oppsyn med dem som gjorde pliktarbeid.
[7] Salomo hadde satt tolv fogder over hele Israel. De forsynte kongen og hans hus med matvarer, hver sin måned i året skulle de sørge for det.
[8] Dette var navnene deres: Hurs sønn på Efra’im-fjellet.
[9] Dekers sønn i Makas og Sja’albim og Bet-Sjemesj og Elon-Bet-Hanan.
[10] Heseds sønn i Arubbot, han hadde Soko og hele Hefer-bygden.
[11] Abinadabs sønn hadde hele Dors høyland. Han hadde Tafat, Salomos datter, til kone.
[12] Ba’ana, Akiluds sønn, hadde Ta’anak og Megiddo og hele Bet-Sean, som ligger ved siden av Sartan nedenfor Jisre’el, fra Bet-Sean til Abel-Mehola og bortenfor Jokmeam.
[13] Gebers sønn i Ramot i Gilead. Han hadde Ja’irs, Manasses sønns byer i Gilead. Han hadde også Argob-bygden i Basan, seksti store byer med murer og kobberbommer.
[14] Akinadab, Iddos sønn, hadde Mahanajim.
[15] Akima’as i Naftali. Også han hadde tatt en datter av Salomo til kone. Hun hette Basmat.
[16] Ba’ana, sønn av Husai, i Asjer og i Alot.
[17] Josjafat, sønn av Paruah, i Issakar.
[18] Sjime’i, sønn av Ela, i Benjamin.
[19] Geber, sønn av Uri, i Gileads land, det landet som amorittkongen Sihon og Basans konge Og hadde hatt. Han var den eneste fogd i de bygdene.
[20] Juda og Israel var så mange som sanden ved havet. De åt og drakk og var glade.
[21] Salomo rådde over alle kongerikene fra elven til filistrenes land og like til grensen mot Egypt. De kom med gaver og tjente Salomo så lenge han levde.
[22] Av matvarer gikk det hos Salomo for hver dag med tretti kor fint mel og seksti kor vanlig mel,
[23] ti gjødde okser, tjue drifteokser og hundre stykker småfe, dessuten hjorter og gaseller og dådyr og gjødde fugler.
[24] For han hersket over hele landet vest for elven, fra Tifsah like til Gasa, og over alle kongene vest for elven, og hadde fred på alle kanter.
[25] Juda og Israel bodde trygt, hver mann under sitt vintre og under sitt fikentre, fra Dan til Be’er-Sjeba, så lenge Salomo levde.
[26] Salomo hadde førti tusen stallrom for sine vognhester og tolv tusen hestfolk.
[27] De fogder som er nevnt ovenfor, hadde hver sin måned til å sørge for mat til kong Salomo og alle som gikk til kong Salomos bord. De lot det ikke mangle noe.
[28] Bygg og halm til vognhestene og traverne førte de til det stedet hvor det skulle være, hver etter det som var pålagt ham.
[29] Gud ga Salomo visdom og overmåte stor innsikt, en forstand så mangfoldig som sanden på havets bredd.
[30] Salomo hadde større visdom enn alle Østens barn og alle egypterne.
[31] Han var visere enn alle mennesker - visere enn esrahitten Etan og Mahols sønner Heman og Kalkol og Darda. Hans navn var kjent blant alle folkeslagene rundt omkring.
[32] Han laget tre tusen ordspråk, og hans sanger var ett tusen og fem.
[33] Han talte om trærne, fra sederen på Libanon til isopen som vokser ut på veggen. Han talte om dyrene og om fuglene og om krypet og om fiskene.
[34] Og de kom fra alle folk for å høre Salomos visdom, fra alle jordens konger som hadde hørt om hans visdom.