[1] Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske profeter er gått ut i verden.
[2] På dette skal dere kjenne Guds Ånd: hver ånd som bekjenner at Jesus er Kristus, kommet i kjød, er av Gud,
[3] og hver ånd som ikke bekjenner Jesus, er ikke av Gud. Dette er Antikristens ånd, som dere har hørt skal komme. Og den er allerede nå i verden.
[4] Mine barn! Dere er av Gud, og har seiret over dem. For han som er i dere, er større enn han som er i verden.
[5] De er av verden. Derfor taler de av verden, og verden hører dem.
[6] Vi er av Gud. Den som kjenner Gud, hører oss. Den som ikke er av Gud, hører oss ikke. Av dette kjenner vi sannhetens ånd og villfarelsens ånd.
[7] Mine kjære, la oss elske hverandre! For kjærligheten er av Gud, og hver den som elsker, er født av Gud og kjenner Gud.
[8] Den som ikke elsker, kjenner ikke Gud, for Gud er kjærlighet.
[9] Ved dette ble Guds kjærlighet åpenbart iblant oss, at Gud har sendt sin enbårne Sønn til verden, for at vi skal leve ved ham.
[10] I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.
[11] Mine kjære, har Gud elsket oss slik, da skylder også vi å elske hverandre.
[12] Ingen har noensinne sett Gud. Dersom vi elsker hverandre, da blir Gud i oss, og kjærligheten til ham er blitt fullkommen i oss.
[13] Av dette kjenner vi at vi blir i ham og han i oss, at han har gitt oss av sin Ånd.
[14] Og vi har sett og vitner at Faderen har sendt Sønnen som verdens frelser.
[15] Den som bekjenner at Jesus er Guds Sønn, i ham blir Gud, og han i Gud.
[16] Og vi har kjent og trodd den kjærlighet som Gud har til oss. Gud er kjærlighet. Den som blir i kjærligheten, blir i Gud, og Gud i ham.
[17] I dette er kjærligheten blitt fullkommen hos oss, at vi har frimodighet på dommens dag. For slik som han er, slik er også vi i denne verden.
[18] Frykt er ikke i kjærligheten, men den fullkomne kjærligheten driver frykten ut. For frykten har med straff å gjøre, og den som frykter, er ikke blitt fullkommen i kjærligheten.
[19] Vi elsker fordi han elsket oss først.
[20] Dersom noen sier: Jeg elsker Gud! - og likevel hater sin bror, så er han en løgner. For den som ikke elsker sin bror som han har sett, hvordan kan han elske Gud, som han ikke har sett?
[21] Og dette budet har vi fra ham at den som elsker Gud, skal også elske sin bror.