[1] Når det gjelder de åndelige gaver, brødre, vil jeg ikke at dere skal være uvitende.
[2] Dere vet at mens dere var hedninger, ble dere dratt og revet med til de stumme avgudeene.
[3] Derfor kunngjør jeg dere at ingen som taler i Guds Ånd, sier: Forbannet er Jesus! - Og ingen kan si: Jesus er Herre! - uten i Den Hellige Ånd.
[4] Det er forskjell på nådegaver, men Ånden er den samme.
[5] Det er forskjell på tjenester, men Herren er den samme.
[6] Det er forskjell på kraftige virkninger, men Gud er den samme, han som virker alt i alle.
[7] Men Åndens åpenbarelse blir gitt enhver til det som er gagnlig.
[8] For til én blir det gitt visdoms tale ved Ånden, til en annen kunnskaps tale ved den samme Ånd,
[9] en annen får tro ved den samme Ånd, en annen nådegaver til å helbrede ved den samme Ånd.
[10] En annen får kraft til å gjøre undergjerninger, en annen gave til å tale profetisk, en annen gave til å prøve ånder. En annen får ulike slags tunger, en annen tydning av tunger.
[11] Alt dette virker den ene og samme Ånd, som deler ut til hver enkelt etter som han vil.
[12] For likesom legemet er ett og har mange lemmer, men alle legemets lemmer er ett legeme, enda de er mange, slik er det også med Kristus.
[13] For med én Ånd ble vi alle døpt til å være ett legeme, enten vi er jøder eller grekere, treller eller frie. Og vi har alle fått én Ånd å drikke.
[14] Legemet er jo heller ikke ett lem, men mange.
[15] Om foten skulle si: Fordi jeg ikke er hånd, hører jeg ikke med til legemet! - så hører den like fullt med til legemet.
[16] Om øret skulle si: Fordi jeg ikke er øye, hører jeg ikke med til legemet! - så hører det like fullt med til legemet.
[17] Dersom hele legemet var øye, hvor ble det da av hørselen? Hvis det hele var hørsel, hvor ble det da av luktesansen?
[18] Men nå satte Gud lemmene, hvert enkelt av dem, på legemet, slik som han ville.
[19] Om de alle var ett lem, hvor ble det da av legemet?
[20] Men nå er det mange lemmer, men ett legeme.
[21] Øyet kan ikke si til hånden: Jeg trenger deg ikke! - eller hodet til føttene: Jeg har ikke bruk for dere!
[22] Men tvert imot: De lemmer på legemet som synes å være de svakeste, de er nødvendige.
[23] De lemmer som vi synes er mindre ære verd, dem kler vi med desto større ære, og dem som vi blyges ved, kler vi med desto større bluferdighet.
[24] Våre edlere lemmer trenger ikke til dette. Men Gud satte legemet slik sammen at han ga det ringeste størst ære,
[25] for at det ikke skal være splittelse i legemet, men lemmene ha samme omsorg for hverandre.
[26] Om ett lem lider, da lider alle lemmene med. Og om ett lem blir hedret, da gleder alle lemmene seg med.
[27] Dere er Kristi legeme, og hver for seg hans lemmer.
[28] Og Gud satte i menigheten først noen til apostler, for det andre profeter, for det tredje lærere, dernest kraftige gjerninger, så nådegaver til å helbrede, til å hjelpe, til å styre, og ulike slags tunger.
[29] Er vel alle apostler? Er vel alle profeter? Er vel alle lærere? Gjør vel alle kraftige gjerninger?
[30] Har vel alle nådegaver til å helbrede? Taler vel alle med tunger? Kan vel alle tyde dem?
[31] Men streb etter de beste nådegavene! Og jeg vil vise dere en enda bedre vei.