[1] Så kom engelen som talte med mig, igjen og vakte mig likesom når en mann vekkes av sin søvn.
[2] Og han sa til mig: Hvad ser du? Jeg svarte: Jeg ser en lysestake som er helt igjennem av gull, med sitt oljekar på toppen og sine syv lamper, og med syv rør for hver lampe som er på den,
[3] og to oljetrær står ved siden av den, ett på oljekarets høire side og ett på dets venstre side.
[4] Og jeg tok til orde og sa til engelen som talte med mig: Hvad er dette, herre?
[5] og engelen som talte med mig, svarte: Vet du ikke hvad dette er? Jeg sa: Nei, herre!
[6] Da tok han til orde og sa til mig: Dette er Herrens ord til Serubabel: Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min Ånd, sier Herren, hærskarenes Gud.
[7] Hvem er du, du store fjell som reiser dig foran Serubabel? Bli til en slette! Han skal føre toppstenen frem under høie rop: Nåde, nåde være med den!
[8] Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:
[9] Serubabels hender har grunnlagt dette hus, og hans hender skal fullføre det; og du skal kjenne at Herren, hærskarenes Gud, har sendt mig til eder.
[10] For hvem vil forakte den ringe begynnelses dag? Med glede ser de syv øine blyloddet i Serubabels hånd, disse Herrens øine som farer omkring over hele jorden.
[11] Da tok jeg til orde og sa til ham: Hvad er disse to oljetrær ved lysestakens høire og venstre side?
[12] Og jeg tok annen gang til orde og sa til ham: Hvad er de to oljegrener tett ved de to gullrenner som gullet strømmer ut av?
[13] Da sa han til mig: Vet du ikke hvad disse er? Jeg svarte: Nei, herre!
[14] Da sa han: Det er de to oljesalvede som står hos all jordens herre.