[1] Og Herren talte til Moses og sa:
[2] Gjør dig to trompeter av sølv; i drevet arbeid skal du gjøre dem. Og du skal bruke dem når menigheten skal kalles sammen, og når leirene skal bryte op.
[3] Når der støtes i dem begge, da skal hele menigheten samle sig hos dig ved inngangen til sammenkomstens telt.
[4] Støtes der bare i den ene, da skal høvdingene, overhodene for Israels tusener, samle sig hos dig.
[5] Men når I blåser alarm, da skal de leire som ligger mot øst, bryte op.
[6] Og når I blåser alarm annen gang, da skal de leire som ligger mot syd, bryte op. Alarm skal der blåses når de skal bryte op.
[7] Men når menigheten skal kalles sammen, skal I støte i dem og ikke blåse alarm.
[8] Arons sønner, prestene, er det som skal blåse i trompetene. Dette skal være en evig lov for eder, fra slekt til slekt.
[9] Og når I drar i krig i eders land mot fiender som overfaller eder, da skal I blåse alarm med trompetene; og Herren eders Gud skal komme eder i hu, så I skal bli frelst fra eders fiender.
[10] Og på eders gledesdager og eders høitider og eders nymånedager skal I støte i trompetene når I ofrer eders brennoffer og eders takkoffer, og de skal minne om eder for eders Guds åsyn; jeg er Herren eders Gud.
[11] Og det skjedde i det annet år i den annen måned, på den tyvende dag i måneden, da løftet skyen sig fra vidnesbyrdets tabernakel,
[12] og Israels barn brøt op og drog i dagsreiser fra Sinai ørken, og skyen lot sig ned i ørkenen Paran.
[13] Dette var første gang de brøt op, og det var efter Herrens ord ved Moses.
[14] Først brøt Judas barns leir op med sitt banner, hær efter hær, og høvdingen for deres hær var Nahson, Amminadabs sønn.
[15] Og høvding for Issakars stammes hær var Netanel, Suars sønn.
[16] Og høvding for Sebulons stammes hær var Eliab, Helons sønn.
[17] Så blev tabernaklet tatt ned, og Gersons barn og Meraris barn, de som bar tabernaklet, brøt op.
[18] Så brøt Rubens leir op med sitt banner, hær efter hær, og høvdingen for deres hær var Elisur, Sede’urs sønn.
[19] Og høvding for Simeons stammes hær var Selumiel, Surisaddais sønn.
[20] Og høvding for Gads stammes hær var Eljasaf, De’uels sønn.
[21] Så brøt kahatittene op, de som bar de høihellige ting; og før de kom frem, hadde de andre reist tabernaklet.
[22] Så brøt Efra’ims leir op med sitt banner, hær efter hær, og høvdingen for deres hær var Elisama, Ammihuds sønn.
[23] Og høvding for Manasse stammes hær var Gamliel, Pedasurs sønn.
[24] Og høvding for Benjamins stammes hær var Abidan, Gideonis sønn.
[25] Så brøt Dans leir op med sitt banner, hær efter hær - de var hele togets baktropp, og høvdingen for deres hær var Akieser, Ammisaddais sønn.
[26] Og høvding for Asers stammes hær var Pagiel, Okrans sønn.
[27] Og høvding for Naftali stammes hær var Akira, Enans sønn.
[28] Således var Israels barn fylket når de brøt op, hær for hær. Så brøt de op,
[29] og Moses sa til midianitten Hobab, Re’uels sønn, Moses’ svoger: Vi bryter nu op til det sted hvorom Herren har sagt: Jeg vil gi eder det. Kom med oss! Så vil vi gjøre vel imot dig; for Herren har lovt Israel alt hvad godt er.
[30] Men han svarte: Jeg vil ikke gå med, jeg vil dra hjem til mitt land og min slekt.
[31] Da sa Moses: Å nei, forlat oss ikke! Du vet jo best hvor vi kan leire oss i ørkenen, og du skal være vårt øie;
[32] går du med oss, da vil vi la dig få godt av det gode som Herren gjør mot oss.
[33] Så drog de da fra Herrens berg tre dagsreiser frem; og Herrens pakts ark drog foran dem de tre dagsreiser for å søke et hvilested for dem.
[34] Herrens sky var over dem om dagen når de brøt op fra leiren.
[35] Og når arken brøt op, sa Moses: Reis dig, Herre, så dine fiender spredes, og de som hater dig, flyr for ditt åsyn!
[36] Og når den hvilte, sa han: Kom tilbake, Herre, til Israels titusen tusener!