[1] Dette er de prester og levitter som drog hjem med Serubabel, Sealtiels sønn, og Josva: Seraja, Jirmeja, Esras,
[2] Amarja, Malluk, Hattus,
[3] Sekanja, Rehum, Meremot,
[4] Iddo, Ginnetoi, Abia,
[5] Mijamin, Ma’adja, Bilga,
[6] Semaja, Jojarib, Jedaja,
[7] Sallu, Amok, Hilkia og Jedaja. Disse var overhodene for prestene og for sine brødre på Josvas tid.
[8] Og levittene var: Josva, Binnui, Kadmiel, Serebja, Juda og Mattanja, som sammen med sine brødre forestod lovsangen,
[9] mens deres brødre Bakbukja og Unno stod midt imot dem for å vareta sin tjeneste.
[10] Josva fikk sønnen Jojakim, Jojakim fikk Eljasib, Eljasib fikk Jojada,
[11] Jojada fikk Jonatan, og Jonatan fikk Jaddua.
[12] På Jojakims tid var disse prestenes familie-overhoder: for Serajas familie Meraja, for Jirmejas Hananja,
[13] for Esras’ Mesullam, for Amarjas Johanan,
[14] for Melukis Jonatan, for Sebanjas Josef,
[15] for Harims Adna, for Merajots Helkai,
[16] for Iddos Sakarias, for Ginnetons Mesullam,
[17] for Abias Sikri, for Minjamins, for Moadjas Piltai,
[18] for Bilgas Sammua, for Semajas Jonatan,
[19] for Jojaribs Mattenai, for Jedajas Ussi,
[20] for Sallais Kallai, for Amoks Eber,
[21] for Hilkias Hasabja og for Jedajas Netanel.
[22] I Eljasibs, Jojadas, Johanans og Jadduas tid blev levittenes familieoverhoder optegnet, likeså prestene under perseren Darius’ regjering.
[23] Familie-overhodene for Levis barn blev optegnet i krønikeboken, og det like til Johanans, Eljasibs sønns tid.
[24] Levittenes overhoder var: Hasabja, Serebia og Josva, Kadmiels sønn, og deres brødre stod midt imot dem for å love og prise Gud, således som den Guds mann David hadde befalt, flokk ved flokk.
[25] Mattanja, Bakbukja, Obadja, Mesullam, Talmon og Akkub holdt som dørvoktere vakt over forrådskammerne ved portene.
[26] Disse levde i Jojakims, Josvas sønns, Josadaks sønns tid, og i stattholderen Nehemias’ og i presten Esras’, den skriftlærdes, tid.
[27] Til innvielsen av Jerusalems mur hentet de levittene fra alle deres bosteder og førte dem til Jerusalem for å holde innvielse og gledesfest både med lovprisning og med sang, med cymbler, harper og citarer.
[28] Og sangernes barn kom sammen både fra landet rundt om Jerusalem og fra netofatittenes landsbyer
[29] og fra Bet-Haggilgal og fra Gebas og Asmavets jorder; for sangerne hadde bygget sig landsbyer rundt omkring Jerusalem.
[30] Og prestene og levittene renset sig, og de renset folket og portene og muren.
[31] Da lot jeg Judas høvdinger stige op på muren, og jeg opstilte to store lovsangskor og festtog; det ene gikk til høire ovenpå muren frem til Møkkporten;
[32] og efter dem gikk Hosaja og halvdelen av Judas høvdinger,
[33] Asarja, Esras og Mesullam,
[34] Juda, Benjamin, Semaja og Jirmeja
[35] og likeså nogen av prestenes barn, som bar trompeter; det var Sakarja, sønn av Jonatan, sønn av Semaja, sønn av Mattanja, sønn av Mikaja, sønn av Sakkur, sønn av Asaf,
[36] og hans brødre Semaja og Asarel, Milalai, Gilalai, Ma’ai, Netanel, Juda og Hanani med den Guds mann Davids sanginstrumenter; og Esras, den skriftlærde, gikk foran dem.
[37] De gikk over Kildeporten og rett frem, opover trappene til Davids stad, der hvor en stiger op på muren ovenfor Davids hus, helt frem til Vannporten i øst.
[38] Det andre lovsangskor gikk til den motsatte side, og jeg fulgte efter det med den andre halvdel av folket, ovenpå muren, ovenfor Ovnstårnet, bort til den brede mur,
[39] og over Efra’im-porten, den gamle port og Fiskeporten, forbi Hananel-tårnet og Mea-tårnet, helt frem til Fåreporten; de stanset ved Fengselsporten.
[40] Således stod begge lovsangskorene ved Guds hus, likeså jeg og halvdelen av formennene med mig
[41] og prestene Eljakim, Ma’aseja, Minjamin, Mikaja, Eljoenai, Sakarja og Hananja med trompeter,
[42] og Ma’aseja, Semaja, Eleasar, Ussi, Johanan, Malkia, Elam og Eser. Og sangerne istemte sangen, og den som ledet den, var Jisrahja.
[43] De ofret den dag store offer og gledet sig, for Gud hadde latt dem vederfares en stor glede; også kvinnene og barna gledet sig, og jubelen i Jerusalem hørtes lang vei.
[44] Samme dag blev det innsatt menn som skulde ha tilsyn med forrådskammerne for de hellige gaver, førstegrøden og tiendene; der skulde de samle fra bymarkene det som efter loven tilkom prestene og levittene; for det var glede i Juda over at prestene og levittene nu utførte sin tjeneste.
[45] Og de varetok hvad det var å vareta for deres Gud, og hvad det var å vareta ved renselsen; likeså varetok sangerne og dørvokterne sin tjeneste, således som David og hans sønn Salomo hadde befalt.
[46] For allerede i gammel tid, i Davids og Asafs dager, var det ledere for sangerne, og det lød lov- og takkesanger til Gud.
[47] Og i Serubabels og Nehemias’ dager gav hele Israel sangerne og dørvokterne det som tilkom dem for hver dag; og de gav levittene hellige gaver, og levittene gav Arons barn hellige gaver.