[1] Og hele jorden hadde ett tungemål og ens tale.
[2] Og da de drog frem mot øst, fant de en slette i landet Sinear, og de bosatte sig der.
[3] Og de sa til hverandre: Kom, la oss gjøre teglsten og brenne dem vel! Og de brukte tegl istedenfor sten, og jordbek istedenfor kalk.
[4] Så sa de: Kom, la oss bygge oss en by med et tårn som når op til himmelen, og gjøre oss et navn, så vi ikke skal spres over hele jorden!
[5] Da steg Herren ned for å se byen og tårnet som menneskenes barn hadde begynt å bygge.
[6] Og Herren sa: Se, de er ett folk, og ett tungemål har de alle; dette er det første de tar sig fore, og nu vil intet være umulig for dem, hvad de så får i sinne å gjøre.
[7] La oss da stige ned der og forvirre deres tungemål, så den ene ikke forstår den andres tungemål!
[8] Så spredte Herren dem derfra over hele jorden, og de holdt op med å bygge på byen.
[9] Derfor kalte de den Babel; for der forvirret Herren hele jordens tungemål, og derfra spredte Herren dem ut over hele jorden.
[10] Dette er historien om Sems ætt: Da Sem var hundre år gammel, fikk han sønnen Arpaksad to år efter vannflommen.
[11] Og efterat Sem hadde fått Arpaksad, levde han ennu fem hundre år og fikk sønner og døtre.
[12] Da Arpaksad var fem og tretti år gammel, fikk han sønnen Salah.
[13] Og efterat Arpaksad hadde fått Salah, levde han ennu fire hundre og tre år og fikk sønner og døtre.
[14] Da Salah var tretti år gammel, fikk han sønnen Eber.
[15] Og efterat Salah hadde fått Eber, levde han ennu fire hundre og tre år og fikk sønner og døtre.
[16] Da Eber var fire og tretti år gammel, fikk han sønnen Peleg.
[17] Og efterat Eber hadde fått Peleg, levde han ennu fire hundre og tretti år og fikk sønner og døtre.
[18] Da Peleg var tretti år gammel, fikk han sønnen Re’u.
[19] Og efterat Peleg hadde fått Re’u, levde han ennu to hundre og ni år og fikk sønner og døtre.
[20] Da Re’u var to og tretti år gammel, fikk han sønnen Serug.
[21] Og efterat Re’u hadde fått Serug, levde han ennu to hundre og syv år og fikk sønner og døtre.
[22] Da Serug var tretti år gammel, fikk han sønnen Nakor.
[23] Og efterat Serug hadde fått Nakor, levde han ennu to hundre år og fikk sønner og døtre.
[24] Da Nakor var ni og tyve år gammel, fikk han sønnen Tarah.
[25] Og efterat Nakor hadde fått Tarah, levde han ennu hundre og nitten år og fikk sønner og døtre.
[26] Da Tarah var sytti år gammel, fikk han sønnene Abram, Nakor og Haran.
[27] Dette er historien om Tarah og hans ætt: Tarah fikk sønnene Abram, Nakor og Haran. Og Haran fikk sønnen Lot.
[28] Og Haran døde hos sin far Tarah i sitt fedreland, i Ur i Kaldea.
[29] Og Abram og Nakor tok sig hustruer; Abrams hustru hette Sarai, og Nakors hustru hette Milka og var en datter av Haran, far til Milka og Jiska.
[30] Og Sarai var ufruktbar, hun hadde ikke noget barn.
[31] Og Tarah tok med sig Abram, sin sønn, og Lot, Harans sønn, sin sønnesønn, og Sarai, sin sønnekone, sin sønn Abrams hustru; og de drog ut sammen fra Ur i Kaldea for å reise til Kana’ans land, og de kom til Karan og bosatte sig der.
[32] Og Tarahs dager blev to hundre og fem år; så døde Tarah i Karan.