[1] I Ikonium skjedde det da at de sammen gikk inn i jødenes synagoge og talte således at en stor mengde både av jøder og av grekere kom til troen.
[2] Men de jøder som ikke vilde tro, opegget hedningenes sinn og satte ondt i dem mot brødrene.
[3] De blev nu en lang tid der og talte frimodig i Herren, som gav sitt nådesord vidnesbyrd, idet han lot tegn og under skje ved deres hender.
[4] Og mengden i byen delte sig; nogen holdt med jødene, andre med apostlene.
[5] Men da nu både hedningene og jødene med deres styresmenn stormet frem og vilde mishandle dem og stene dem,
[6] og de merket dette, flydde de til byene i Lykaonia, Lystra og Derbe, og landet deromkring,
[7] og forkynte evangeliet der.
[8] Og i Lystra satt det en mann som ikke hadde makt i føttene, da han var vanfør fra mors liv av, og som aldri hadde kunnet gå.
[9] Han hørte Paulus tale; denne så skarpt på ham, og da han så at han hadde tro til å bli helbredet, sa han med høi røst:
[10] Reis dig og stå oprett på dine føtter! Og han sprang op og gikk omkring.
[11] Men da folket så det som Paulus hadde gjort, ropte de med høi røst på lykaonisk og sa: Gudene er blitt mennesker lik og er kommet ned til oss.
[12] Og de kalte Barnabas Jupiter og Paulus Merkur, fordi han var den som førte ordet.
[13] Og presten ved det Jupitertempel som var utenfor byen, kom til porten med okser og kranser og vilde ofre sammen med folket.
[14] Men da apostlene Barnabas og Paulus hørte dette, sønderrev de sine klær og sprang ut til hopen
[15] og ropte: I menn! hvad er det I gjør? Også vi er mennesker under samme vilkår som I, og vi forkynner eder evangeliet at I skal vende eder bort fra disse falske guder til den levende Gud, han som gjorde himmelen og jorden og havet og alt som i dem er,
[16] han som i de fremfarne tider lot alle hedningefolkene vandre sine egne veier,
[17] enda han ikke lot sig uten vidnesbyrd, idet han gjorde godt, gav eder regn og fruktbare tider fra himmelen, og mettet eders hjerter med føde og glede.
[18] Og ved å si dette fikk de med nød og neppe hindret folket fra å ofre til dem.
[19] Men det kom jøder til fra Antiokia og Ikonium og overtalte folket, og de stenet Paulus og slepte ham utenfor byen, da de trodde at han var død;
[20] men mens disiplene flokket sig omkring ham, stod han op og gikk inn i byen. Den næste dag drog han med Barnabas avsted til Derbe.
[21] Og efterat de hadde forkynt evangeliet der i byen og gjort mange disipler, vendte de tilbake til Lystra og Ikonium og Antiokia,
[22] idet de styrket disiplenes sjeler og formante dem til å holde fast ved troen og sa: Vi må gå inn i Guds rike gjennem mange trengsler.
[23] Og efterat de hadde valgt eldste for dem i hver menighet, overgav de dem med bønn og faste til den Herre som de hadde satt sin tro til.
[24] Efterat de så hadde draget igjennem Pisidia, kom de til Pamfylia,
[25] og da de hadde talt ordet i Perge, drog de ned til Attalia,
[26] og seilte derfra til Antiokia, det sted hvor de var blitt overgitt til Guds nåde for å gjøre den gjerning som de nu hadde fullført.
[27] Da de nu kom dit, samlet de menigheten og fortalte hvor store ting Gud hadde gjort ved dem, og at han hadde åpnet troens dør for hedningene.
[28] Og så blev de en ikke så kort tid hos disiplene.