[1] I elskede! tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! for mange falske profeter er gått ut i verden.
[2] På dette skal I kjenne Guds Ånd: Hver ånd som bekjenner at Jesus er Kristus, kommet i kjød, er av Gud;
[3] og hver ånd som ikke bekjenner Jesus, er ikke av Gud; og dette er Antikristens ånd, som I har hørt kommer, og den er allerede nu i verden.
[4] I er av Gud, mine barn, og har seiret over dem; for han som er i eder, er større enn han som er i verden.
[5] De er av verden; derfor taler de av verden, og verden hører dem;
[6] vi er av Gud; den som kjenner Gud, hører oss; den som ikke er av Gud, hører oss ikke. På dette kjenner vi sannhetens ånd og villfarelsens ånd.
[7] I elskede! la oss elske hverandre! for kjærligheten er av Gud, og hver den som elsker, er født av Gud og kjenner Gud.
[8] Den som ikke elsker, kjenner ikke Gud; for Gud er kjærlighet.
[9] Ved dette er Guds kjærlighet åpenbaret iblandt oss at Gud har sendt sin Sønn, den enbårne, til verden, forat vi skal leve ved ham.
[10] I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.
[11] I elskede! har Gud elsket oss så, da er og vi skyldige å elske hverandre.
[12] Ingen har nogensinne sett Gud; dersom vi elsker hverandre, blir Gud i oss, og kjærligheten til ham er blitt fullkommen i oss.
[13] På dette kjenner vi at vi blir i ham og han i oss, at han har gitt oss av sin Ånd.
[14] Og vi har sett og vidner at Faderen har sendt sin Sønn til frelse for verden.
[15] Den som bekjenner at Jesus er Guds Sønn, i ham blir Gud, og han i Gud.
[16] Og vi har kjent og trodd den kjærlighet som Gud har til oss. Gud er kjærlighet, og den som blir i kjærligheten, han blir i Gud, og Gud blir i ham.
[17] I dette er kjærligheten blitt fullkommen hos oss at vi har frimodighet på dommens dag; for likesom han er, så er og vi i denne verden.
[18] Frykt er ikke i kjærligheten, men den fullkomne kjærlighet driver frykten ut; for frykt har straffen i sig; men den som frykter, er ikke blitt fullkommen i kjærligheten.
[19] Vi elsker fordi han elsket oss først.
[20] Dersom nogen sier: Jeg elsker Gud, og han hater sin bror, da er han en løgner; for den som ikke elsker sin bror, som han har sett, hvorledes kan han elske Gud, som han ikke har sett?
[21] Og dette bud har vi fra ham at den som elsker Gud, skal og elske sin bror.